Lønnsplikt under permittering – hva må arbeidsgiver betale?

Kort svar

Ved permittering må arbeidsgiveren betale permitteringslønn og annet arbeidsvederlag i en arbeidsgiverperiode på 15 dager (arbeidsgiverperiode I) (permitteringslønnsloven § 3). NAV forstår dette som 15 arbeidsdager. Deretter er arbeidsgiveren fritatt fra lønnsplikt i inntil 26 uker innenfor 18 måneder. Er fritaksperioden brukt opp, gjeninntrer lønnsplikten. Ved hel permittering skal lønnen per arbeidsdag være den gjennomsnittlige lønnen for en arbeidsdag (§ 4).

En oversikt over vilkår, varsel og dagpenger finnes i artikkelen om permittering. Her ser vi nærmere på selve lønnsplikten ved hel permittering.

Lønnsplikt under permittering: arbeidsgiverperiode I

Lønnsplikten gjelder fra og med den første arbeidsdagen permitteringen omfatter (§ 3 første ledd). Ifølge NAVs rundskriv R37-00 er arbeidsgiverperioden 15 arbeidsdager, ikke kalenderdager, og den gjelder enten permitteringen er hel eller delvis. Hvordan dagene telles ved delvis permittering, står i artikkelen om delvis permittering.

NAV skriver at en «arbeidsdag» er det antallet timer arbeidstakeren normalt ville ha arbeidet per dag dersom arbeidstiden var jevnt fordelt, basert på stillingens ordinære daglige timetall. For deltidsstillinger justeres timetallet forholdsmessig. Arbeider arbeidstakeren turnus eller skift, må det derfor ses på vedkommendes egen arbeidsplan når dagene telles.

Lønnsplikten knytter seg til den enkelte permitteringsperioden. Iverksettes en ny permittering etter at en tidligere er avsluttet, gjelder det ifølge NAV en ny arbeidsgiverperiode.

Permitteringslønnsloven kan ikke fravikes til skade for arbeidstakeren, med mindre loven sier at en regel kan fravikes ved tariffavtale (§ 2).

Ferie, fravær og helg stanser perioden

Arbeidsgiverperioden løper ikke når arbeidstakeren likevel ville hatt tjenestefri eller fravær. Når perioden har vært stanset, løper den videre fra den dagen arbeidet skulle vært gjenopptatt om arbeidstakeren ikke hadde vært permittert (§ 3 første ledd). NAV nevner ferie, fravær og helgedager som eksempler.

Eksempel: (Eksemplet er oppdiktet.) Arbeidstakeren er helt permittert fra mandag. De første ti arbeidsdagene løper arbeidsgiverperioden. Deretter har arbeidstakeren en uke avtalt ferie. Arbeidsgiverperioden stanser i ferieuken og fortsetter med de fem siste arbeidsdagene når ferien er over.

Hvor mye skal betales?

Beregningsgrunnlaget er det samme som for sykepenger etter folketrygdloven §§ 8-28 til 8-30 (§ 4 første ledd). Ved hel permittering skal utbetalingen per arbeidsdag i arbeidsgiverperioden være den gjennomsnittlige lønnen for en arbeidsdag, uansett hvor mange timer arbeidstakeren skulle ha arbeidet den enkelte dagen (§ 4 andre ledd). Når lønnsplikten gjeninntrer etter fritaksperioden, skal utbetalingen ved hel permittering være en gjennomsnittlig ukelønn per uke.

Reglene om beregning kan fravikes ved tariffavtale (§ 4 fjerde ledd).

Arbeid under permitteringen og avbrudd

Blir arbeidstakeren kalt inn til arbeid hos den permitterende arbeidsgiveren, får vedkommende vanlig lønn for arbeidet. Ifølge NAV kan arbeidstakeren arbeide der i inntil seks uker sammenhengende uten at permitteringen avbrytes. Arbeid i mer enn seks uker sammenhengende vil som hovedregel avbryte permitteringen. Skal arbeidstakeren permitteres igjen, kreves da nytt varsel og en ny arbeidsgiverperiode I. Arbeid hos en annen arbeidsgiver avbryter ikke permitteringen.

Når gjelder ingen arbeidsgiverperiode?

Det gjelder ingen arbeidsgiverperiode når permitteringen skyldes brann, ulykker eller naturomstendigheter (§ 3 andre ledd). Plikten til å betale permitteringslønn gjelder heller ikke ved permittering som følge av arbeidskamp, altså streik eller lockout (§ 3 siste ledd).

Fritaksperioden og når lønnsplikten kommer tilbake

Etter arbeidsgiverperiode I er arbeidsgiveren fritatt fra lønnsplikt i 26 uker i løpet av 18 måneder (§ 3 tredje ledd og forskriften § 1). Tid arbeidstakeren har vært permittert på grunn av arbeidskamp, regnes ikke med.

Alle dager eller uker med permittering regnes med i fritaksperioden. Det gjør også arbeid som ikke avbryter permitteringen. Perioder der arbeidstakeren likevel ville hatt tjenestefri eller fravær, regnes ikke med, og arbeid hos en annen arbeidsgiver har ingen betydning (forskriften § 3). Perioden på 18 måneder forskyves løpende, slik at lønnsplikt og fritak alltid vurderes 18 måneder bakover i tid (§ 4).

Når fritaksperioden er brukt opp, gjeninntrer lønnsplikten, men ikke for perioder der arbeidstakeren likevel ville hatt tjenestefri eller fravær. Deltar arbeidstakeren i et arbeidsmarkedstiltak i regi av eller i samarbeid med NAV, gjeninntrer lønnsplikten først når tiltaket er avsluttet (§ 3 tredje og fjerde ledd). Arbeidsgiveren skal ifølge NAV holde oversikt over fritaksperioden.

Betaler ikke arbeidsgiveren det arbeidstakeren har krav på, kan vedkommende kreve pengene på samme måte som annen lønn, se artikkelen om når arbeidsgiver ikke betaler lønn.

Frister

• Arbeidsgiverperiode I: 15 arbeidsdager fra første permitteringsdag (§ 3 første ledd; NAV R37-00).

• Fritaksperiode: inntil 26 uker innenfor en løpende periode på 18 måneder (forskriften §§ 1 og 4).

• Arbeid hos permitterende arbeidsgiver i mer enn seks uker sammenhengende avbryter som hovedregel permitteringen (NAV R37-00).

Hva bør gjøres?

For arbeidstakere

• Kontroller at arbeidstakeren har fått lønn for de 15 første arbeidsdagene, og at ferie eller fravær ikke er regnet med.

• Før oversikt over dager med permittering og dager med arbeid.

• Følg med på når fritaksperioden er brukt opp, og be arbeidsgiveren om oversikten.

For arbeidsgivere

• Beregn permitteringslønnen etter gjennomsnittlig dagslønn, og sjekk om tariffavtalen har egne regler.

• Hold oversikt over arbeidsgiverperiode, avbrudd og fritaksperiode for hver arbeidstaker.

• Vurder om innkalling til arbeid i mer enn seks uker utløser ny varsling og ny arbeidsgiverperiode.

• Planlegg i god tid før de 26 ukene er brukt opp, og vurder om permitteringen fortsatt er riktig tiltak.

Les også

• Permittering – regler for arbeidstaker og arbeidsgiver

• Delvis permittering – hvordan fungerer arbeid, lønn og dagpenger?

• Arbeidsgiver betaler ikke lønn – hvordan kan lønnskravet drives inn?

Se også siden om nedbemanning og omstilling.

Ved spørsmål om en konkret sak kan Advokatfirmaet Sterk kontaktes for en kort samtale på telefon 22 46 46 46, på e-post til post@advokats.no eller via kontaktskjemaet.