Permittering – regler for arbeidstaker og arbeidsgiver

Kort svar

Permittering betyr at arbeidstakeren midlertidig fritas for arbeidsplikt ved driftsinnskrenkning eller driftsstans (permitteringslønnsloven § 1). Det krever saklig grunn og en situasjon som er midlertidig. Etter Hovedavtalen LO–NHO 2026–2029 gis varsel 14 dager før, eller 2 dager ved uforutsette hendelser. Arbeidsgiver betaler lønn de første 15 dagene og kan deretter være fritatt for lønnsplikt i inntil 26 uker i løpet av 18 måneder.

Hva er permittering?

Med permittering menes at arbeidstakeren midlertidig fritas for arbeidsplikt i forbindelse med driftsinnskrenkning eller driftsstans, enten ensidig bestemt av arbeidsgiver eller etter avtale (permitteringslønnsloven § 1). Permitteringen kan være hel, eller delvis i form av redusert arbeidstid.

Arbeidsforholdet består under permitteringen. Permittering skiller seg dermed fra oppsigelse, som avslutter arbeidsforholdet.

Hvor er reglene?

Det finnes ingen samlet lov om når arbeidsgiver kan permittere. Reglene følger av flere kilder:

• Permitteringslønnsloven regulerer arbeidsgivers lønnsplikt under permittering.

• Folketrygdloven regulerer dagpenger til permitterte.

• Tariffavtaler, særlig Hovedavtalen LO–NHO kapittel VII, regulerer vilkår, drøfting og varsel for virksomheter som er bundet av avtalen.

• Ulovfestet rett og arbeidsavtalen har betydning, særlig der virksomheten ikke er tariffbundet.

Vilkår: saklig grunn

Etter Hovedavtalen LO–NHO § 7-1 kan permittering foretas når saklig grunn gjør det nødvendig for bedriften. Typiske eksempler er mangel på oppdrag, ordresvikt eller andre forhold som gjør at arbeidstakerne midlertidig ikke kan sysselsettes. Permittering etter denne bestemmelsen kan ikke finne sted utover seks måneder, med mindre partene er enige om at det fortsatt foreligger saklig grunn.

Situasjonen må være midlertidig. Er bortfallet av arbeid varig, vil oppsigelse normalt være det riktige virkemiddelet. Utvelgelsen av hvem som skal permitteres, må være saklig. Etter Hovedavtalen kan ansiennitet fravikes når det foreligger saklig grunn.

For at den permitterte skal ha rett til dagpenger, må permitteringen skyldes mangel på arbeid eller andre forhold som arbeidsgiver ikke kan påvirke (folketrygdloven § 4-7).

Drøfting og varsel

Drøfting med tillitsvalgte

Etter Hovedavtalen § 7-2 skal bedriften konferere med de tillitsvalgte før varsel gis, og det skal føres protokoll. Varselfristen løper først etter at konferansen er holdt.

Varselfrist: 14 dager eller 2 dager

Etter Hovedavtalen § 7-3 gjelder disse fristene:

• Permittering gis med 14 dagers varsel.

• Ved uforutsette hendelser som nevnt i arbeidsmiljøloven § 15-3 tiende ledd, er varselet 2 dager. Ved brann gjelder likevel 14 dager.

• Varselet løper fra arbeidstidens slutt den dagen det gis.

• Overholdes ikke varselfristen, skal arbeidstakerne ha vanlig fortjeneste til fristens utløp.

Varselets form og innhold

Varselet skal som hovedregel gis skriftlig til den enkelte og angi permitteringens sannsynlige lengde (Hovedavtalen § 7-4). Den permitterte skal få et skriftlig permitteringsbevis som angir grunnen og den sannsynlige lengden. NAV bruker permitteringsvarselet i behandlingen av søknaden om dagpenger.

Arbeidsgivers lønnsplikt

Arbeidsgiverperiode I

Arbeidsgiver har plikt til å betale lønn i en arbeidsgiverperiode på 15 dager (arbeidsgiverperiode I), regnet fra og med den første arbeidsdagen permitteringen omfatter (permitteringslønnsloven § 3 første ledd). NAV beskriver perioden som de 15 første arbeidsdagene, og ved delvis permittering kan den strekke seg over en lengre periode. Skyldes permitteringen brann, ulykker eller naturomstendigheter, gjelder ingen arbeidsgiverperiode (§ 3 andre ledd).

Maksimal periode uten lønnsplikt: 26 uker

Etter arbeidsgiverperiode I er arbeidsgiver fritatt fra lønnsplikt ved hel eller delvis permittering i 26 uker i løpet av en periode på 18 måneder (§ 3 tredje ledd). Dette gjelder også i 2026, se forskrift om lønnsplikt under permittering § 1. Beregningsperioden på 18 måneder forskyves løpende. Når fritaksperioden er brukt opp, gjeninntrer arbeidsgivers lønnsplikt.

Tid hvor arbeidstakeren har vært permittert som følge av arbeidskamp, regnes ikke med.

Hva teller med i de 26 ukene?

Alle dager eller uker med permittering regnes med i fritaksperioden. Perioder der arbeidstakeren likevel ville hatt tjenestefri eller fravær, for eksempel ferie eller sykdom, regnes ikke med. Arbeid hos en annen arbeidsgiver har ikke betydning for beregningen (forskrift om lønnsplikt under permittering § 3). Det er arbeidsgiver som må holde oversikt over hvor mye av perioden som er brukt. Arbeid som ikke medfører avbrudd i permitteringen, regnes også med i fritaksperioden (forskriften § 3).

For dagpengene gjelder en egen regel: Har permitteringen vært avbrutt av arbeid i mer enn seks uker hos den permitterende arbeidsgiveren, må det settes frem ny søknad om dagpenger, og ny egenandel påløper (dagpengeforskriften § 6-5).

Dagpenger under permittering

Permitterte kan få dagpenger etter de alminnelige vilkårene i folketrygdloven kapittel 4 og særreglene i § 4-7. Blant annet må arbeidstiden være redusert med minst 50 prosent (§ 4-3 andre ledd), og det gjelder krav til minsteinntekt. Dagpenger kan ytes i inntil 26 uker i løpet av en periode på 18 måneder ved permittering hos samme arbeidsgiver (§ 4-7). Det trekkes en egenandel tilsvarende tre dagsatser (§ 4-9).

For fiskeforedlings-, sjømat- og fiskeoljeindustrien gjelder egne regler, blant annet et krav om reduksjon i arbeidstiden på minst 40 prosent (dagpengeforskriften § 6-7).

Arbeidstakerens rettigheter under permittering

• Oppsigelse med 14 dagers frist. En arbeidstaker som er permittert uten lønn, kan si opp med 14 dagers frist regnet fra den dagen arbeidsgiver mottar oppsigelsen, uansett hva som ellers gjelder (arbeidsmiljøloven § 15-3 niende ledd).

• Annet arbeid. Den permitterte kan ta annet arbeid, men arbeid og inntekt skal oppgis på meldekortet og kan påvirke dagpengene.

• Tilbakekalling. Arbeidsgiver kan kalle arbeidstakeren tilbake når grunnlaget for permitteringen faller bort. Etter Hovedavtalen § 7-3 nr. 7 skal en ny permitteringsperiode anses som ny permittering – med nye krav til vilkår, drøfting og varsel – dersom arbeidstakeren har vært tatt inn i arbeid i mer enn fire uker. Etter en merknad som viser til protokoll av 4. juni 2009 mellom LO og NHO er grensen seks uker så lenge det ytes dagpenger direkte etter arbeidsperioden.

• Oppsigelse ved langvarig permittering. Etter Hovedavtalen § 7-6 kan en arbeidstaker som er permittert utover tre måneder og inntil videre, og som sier opp for å gå over i annet arbeid, fratre uten oppsigelsesfrist.

Praktiske råd

For arbeidsgivere:

• Vurder om situasjonen er midlertidig, og dokumenter grunnlaget.

• Drøft med tillitsvalgte før varsel gis, og protokollfør drøftingen.

• Gi skriftlig og presist varsel, med riktig frist og sannsynlig lengde.

• Hold oversikt over arbeidsgiverperioden og forbruket av de 26 ukene.

For arbeidstakere:

• Kontroller at varselet er skriftlig og angir grunn og sannsynlig lengde.

• Søk dagpenger hos NAV og send meldekort til riktig tid.

• Vurder retten til å si opp med 14 dagers frist dersom arbeidstakeren har fått annet arbeid.

Les også om oppsigelsestid og sluttavtale og dagpenger. Arbeidstakere kan også lese mer under oppsigelse og avskjed.

Arbeidsgivere og arbeidstakere med spørsmål om permittering kan kontakte Advokatfirmaet Sterk for en kort samtale. Se også siden om nedbemanning og omstilling. Firmaet kan nås på telefon 22 46 46 46, på e-post til post@advokats.no eller via kontaktskjemaet.