Arbeidsrett

Fagartikkel · Advokatfirmaet Sterk, Oslo

Sluttavtale og dagpenger fra NAV – dette bør være kjent

Faglig gjennomgått av

Servet Yildiz Stêrk, Advokat | Partner

Sist faglig gjennomgått:

En sluttavtale kan gi en ryddig avslutning på arbeidsforholdet, men den kan også få betydning for retten til dagpenger. Hvorfor arbeidstakeren slutter, og hva som utbetales, påvirker når NAV kan utbetale dagpenger. Her er en oversikt over de viktigste reglene.

En sluttavtale kan gi en ryddig avslutning på arbeidsforholdet, men den kan også få betydning for retten til dagpenger. Hvorfor arbeidstakeren slutter, og hva som utbetales, påvirker når NAV kan utbetale dagpenger. Her er en oversikt over de viktigste reglene.

Artikkelen er generell informasjon og ikke juridisk rådgivning i en konkret sak.

Advokat Servet Yildiz Stêrk

Servet Yildiz Stêrk

Servet Yildiz Stêrk

Advokat | Partner

Advokat | Partner

Detaljbilde av perforert metallplate med Sterk-logo og teksten 'Møt Sterk' – introduksjon til firmaets historie, verdier og kvalitetsforpliktelse

Kort svar

En sluttavtale kan påvirke dagpengene på to måter. Anser NAV at arbeidstakeren har sluttet uten rimelig grunn eller på grunn av eget forhold, får vedkommende dagpenger først etter en sanksjonsperiode på 18 uker (folketrygdloven § 4-10). Og så lenge arbeidstakeren får lønn eller sluttkompensasjon som erstatter tapt arbeidsinntekt, får vedkommende ikke dagpenger for den perioden.

Hva er en sluttavtale?

En sluttavtale er en avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker om at arbeidsforholdet skal avsluttes. Avtalen regulerer gjerne fratredelsestidspunkt, lønn i oppsigelsestiden, eventuelt fritak fra arbeidsplikt, sluttvederlag, attest og hvordan partene skal omtale avslutningen.

En sluttavtale er en avtale, ikke en oppsigelse. Reglene i arbeidsmiljøloven om oppsigelse – saklighetskravet, retten til forhandlingsmøte, søksmålsfristene og retten til å stå i stillingen – er knyttet til at arbeidsgiver har sagt opp. Når arbeidsforholdet i stedet avsluttes ved avtale, vil arbeidstakeren som utgangspunkt være bundet av det vedkommende har signert. En avtale kan bare unntaksvis settes til side, for eksempel etter avtaleloven § 36 om urimelige avtaler. Det er derfor grunn til å vurdere avtalen nøye før den signeres.

For mange er det et sentralt spørsmål hvordan avtalen påvirker retten til dagpenger fra NAV. Det beror særlig på to forhold: hvorfor arbeidsforholdet avsluttes, og hva arbeidstakeren får utbetalt.

Vilkårene for dagpenger i korte trekk

For å få dagpenger må arbeidstakeren blant annet ha tapt arbeidsinntekt og fått arbeidstiden redusert med minst 50 prosent (folketrygdloven § 4-3). Arbeidstakeren må ha hatt en arbeidsinntekt på minst 1,5 ganger grunnbeløpet (G) de siste tolv avsluttede kalendermånedene, eller minst 3 G de siste 36 månedene (§ 4-4). Arbeidstakeren må også være reell arbeidssøker og registrert hos NAV (§ 4-5).

Når dagpenger innvilges, trekkes en egenandel som tilsvarer tre dagsatser (§ 4-9). Stønadsperioden er 104 uker dersom arbeidsinntekten har vært minst 2 G, ellers 52 uker (§ 4-15).

NAV anbefaler å søke om dagpenger to uker før siste dag med krav på lønn, og senest den dagen arbeidstakeren ikke lenger har krav på lønn.

Selvforskyldt ledighet: 18 ukers sanksjonsperiode

Etter folketrygdloven § 4-10 ytes dagpenger først etter en sanksjonsperiode når medlemmet blant annet

  • har sagt opp stillingen sin uten rimelig grunn,

  • har sluttet uten rimelig grunn, eller

  • er avskjediget eller oppsagt på grunn av forhold som kan bebreides vedkommende.

Sanksjonsperioden er 18 uker første gang og 26 uker dersom slike forhold har inntruffet to eller flere ganger innenfor de siste tolv månedene. Perioden løper fra det tidspunktet det er søkt om stønad, og arbeidstakeren må stå tilmeldt NAV og fylle vilkårene for dagpenger i sanksjonsperioden.

Fordi arbeidstakeren må fylle vilkårene for dagpenger mens sanksjonsperioden løper, og vedkommende ikke har tapt arbeidsinntekt så lenge vedkommende har krav på lønn (§ 4-3), løper sanksjonsperioden ikke samtidig med en periode der vedkommende får lønn i oppsigelsestiden eller sluttkompensasjon som erstatter lønn. De to periodene kan dermed komme etter hverandre.

Sanksjonsperioden kan bare fastsettes på grunnlag av forhold som ikke ligger lenger tilbake enn seks måneder, regnet fra det tidspunktet medlemmet ikke lenger har krav på lønn.

Hva betyr dette for en sluttavtale?

En sluttavtale innebærer at arbeidstakeren «slutter» etter avtale. NAV vurderer da selv hva som er den reelle årsaken til at arbeidsforholdet ble avsluttet. Etter NAVs rundskriv skal det ikke ilegges sanksjonsperiode blant annet når arbeidstakeren sier opp som alternativ til å bli oppsagt på grunn av innskrenkninger, og det kan dokumenteres at vedkommende ikke hadde noe reelt valg og at avslutningen ikke skyldes arbeidstakerens eget forhold.

Er sluttavtalen derimot inngått i stedet for en oppsigelse eller avskjed som skyldes arbeidstakerens eget forhold, kan NAV ilegge sanksjonsperiode.

Det er derfor viktig at sluttavtalen gir en korrekt beskrivelse av bakgrunnen for avslutningen. NAV avgjør selv hva som er den reelle årsaken, og kan innhente opplysninger fra arbeidsgiver (folketrygdloven § 21-4). Etter NAVs rundskriv kan NAV også be om å få se avtalen mellom partene når det er tvil om hvordan en utbetaling er innrapportert.

Lønn i oppsigelsestiden

Arbeidstakeren anses ikke for å ha tapt arbeidsinntekt så lenge vedkommende har krav på lønn (§ 4-3 første ledd tredje punktum). Får arbeidstakeren lønn i oppsigelsestiden, også uten arbeidsplikt, kan dagpenger derfor tidligst utbetales når oppsigelsestiden er ute. Se også artikkelen om oppsigelsestid.

Sluttvederlag og etterlønn

Sluttvederlag

Et sluttvederlag er en utbetaling som avtales i forbindelse med at arbeidsforholdet avsluttes. Etter NAVs rundskriv til § 4-3 får arbeidstakeren ikke dagpenger for det tidsrommet en utbetaling som er erstatning for tapt arbeidsinntekt, er ment å dekke. Det er ikke avgjørende om beløpet betales som en engangssum, månedlig eller i rater. Innrapporteringen til a-ordningen legges som utgangspunkt til grunn. Ifølge rundskrivet påvirker den delen av en utbetaling som er erstatning for ikke-økonomisk skade, ikke retten til dagpenger.

I tillegg følger det av dagpengeforskriften § 9-1 at dagpengene reduseres med ytelser fra arbeidsgiver etter avtale som inngås i forbindelse med oppsigelse eller fratreden.

NAVs rundskriv omtaler de to reglene sammen: En sluttkompensasjon som er erstatning for tapt arbeidsinntekt, gjør at arbeidstakeren ikke får dagpenger for perioden den skal dekke (§ 4-3), og andre ytelser fra arbeidsgiver etter avtale ved fratreden samordnes med dagpengene etter dagpengeforskriften kapittel 9 (jf. folketrygdloven § 4-26). Samordningen etter § 9-1 skal likevel ikke redusere dagpengene så mye at summen per uke av dagpenger og ytelsen blir lavere enn 3 prosent av grunnbeløpet. Hvordan reglene slår ut i den enkelte sak, avhenger av hvordan vederlaget er utformet og innrapportert.

Etterlønn

Med etterlønn menes i denne sammenhengen en ytelse som arbeidsgiver har forpliktet seg til før arbeidsforholdet ble avsluttet, for eksempel i arbeidsavtale eller tariffavtale. Etterlønn samordnes med dagpengene etter folketrygdloven § 4-26, slik at arbeidstakeren kan få dagpenger i den grad dagpengene er høyere enn etterlønnen. Godtgjørelse som først avtales ved opphøret, regnes etter NAVs rundskriv ikke som etterlønn.

Fortrinnsrett og andre rettigheter

En arbeidstaker som er sagt opp på grunn av virksomhetens forhold, har fortrinnsrett til ny ansettelse i samme virksomhet i ett år fra oppsigelsesfristens utløp, forutsatt at vilkårene i arbeidsmiljøloven § 14-2 er oppfylt. Det kan være uklart om fortrinnsretten gjelder når arbeidsforholdet avsluttes ved avtale. Det bør derfor fremgå av sluttavtalen om partene er enige om at fortrinnsretten skal gjelde.

Sluttavtalen bør også ta stilling til oppgjør av feriepenger, eventuell bonus eller provisjon, tilbakelevering av utstyr og hvordan arbeidsforholdet skal omtales i attest.

Sjekkliste før arbeidstakeren signerer

  • Hva er den reelle grunnen til at arbeidsforholdet avsluttes, og fremgår den korrekt av avtalen?

  • Når er siste dag med krav på lønn, og når kan arbeidstakeren tidligst få dagpenger?

  • Er sluttvederlaget utformet slik at arbeidstakeren vet hvilken periode NAV vil anse det for å dekke?

  • Har arbeidstakeren rett til etterlønn etter arbeidsavtale eller tariffavtale?

  • Er det avtalt fritak fra arbeidsplikt, attest og eventuelle begrensninger i nytt arbeid?

  • Har arbeidstakeren fått tilstrekkelig tid til å vurdere avtalen og eventuelt søke råd?

NAV avgjør retten til dagpenger etter en selvstendig vurdering. Ingen avtale med arbeidsgiver kan garantere et bestemt resultat.

Les også om usaklig oppsigelse og permittering. Arbeidsgivere kan lese mer under nedbemanning og omstilling.

Ved tilbud om sluttavtale kan Advokatfirmaet Sterk kontaktes for en kort samtale om avtalen og konsekvensene. Se også siden om sluttavtale og sluttpakke. Firmaet kan nås på telefon 22 46 46 46, på e-post til post@advokats.no eller via kontaktskjemaet.

Står du i en lignende situasjon?

Du kan kontakte oss for en kort samtale om saken. Ring oss på 22 46 46 46 eller bruk kontaktskjemaet.

Skrevet av

Servet Yildiz Stêrk

Advokat | Partner

Snakk med
en advokat

Snakk med
en advokat

Spørsmål om temaet i artikkelen? Ring 22 46 46 46 eller send en henvendelse via kontaktskjemaet.

Spørsmål om temaet i artikkelen? Ring 22 46 46 46 eller send en henvendelse via kontaktskjemaet.

Besøksadresse

St. Olavs plass 3, 0165 Oslo

Postadresse

Postboks 203 Sentrum, 0103 Oslo

Kontortid

09.00–17.00

Advokat Servet Yildiz Stêrk

Les hvordan vi behandler personopplysninger i vår personvernerklæring. Se også våre alminnelige betingelser.

© 2026. Design og utvikling av Sterk Studio. Alle rettigheter til innhold tilfaller Advokatfirmaet Sterk AS – kopiering er forbudt. Advokatfirmaet Sterk AS, org.nr. 931 556 584.

La oss ta en prat

Ta kontakt for en kort samtale om saken. Ring 22 46 46 46 eller bruk kontaktskjemaet.

© 2026. Design og utvikling av Sterk Studio. Alle rettigheter til innhold tilfaller Advokatfirmaet Sterk AS – kopiering er forbudt. Advokatfirmaet Sterk AS, org.nr. 931 556 584.

La oss ta en prat

Ta kontakt for en kort samtale om saken. Ring 22 46 46 46 eller bruk kontaktskjemaet.

© 2026. Design og utvikling av Sterk Studio. Alle rettigheter til innhold tilfaller Advokatfirmaet Sterk AS – kopiering er forbudt. Advokatfirmaet Sterk AS, org.nr. 931 556 584.