Delvis permittering – hvordan fungerer arbeid, lønn og dagpenger?

Kort svar

Delvis permittering betyr at arbeidstiden reduseres midlertidig, mens arbeidsforholdet består (permitteringslønnsloven § 1). Arbeidstakeren skal jobbe den delen som ikke er permittert, og får vanlig lønn for den. For den permitterte delen betaler arbeidsgiveren permitteringslønn i arbeidsgiverperioden på 15 dager (§ 3). Deretter kan arbeidstakeren få graderte dagpenger fra NAV hvis arbeidstiden er redusert med minst 50 prosent og de øvrige vilkårene er oppfylt (folketrygdloven § 4-13).

De generelle vilkårene for permittering – saklig grunn, varsel og maksimal lengde – er forklart i permittering – regler for arbeidstaker og arbeidsgiver. Her ser vi på det som er særlig for delvis permittering.

Delvis permittering og arbeidsplikt

Er arbeidstakeren for eksempel permittert 60 prosent, skal vedkommende jobbe 40 prosent av den arbeidstiden vedkommende hadde før. Arbeidsgiveren bestemmer innenfor styringsretten hvordan arbeidstiden fordeles, for eksempel som kortere dager eller færre dager i uken. Det bør gå klart fram av permitteringsvarselet hvor stor permitteringsgraden er, og hvordan arbeidet skal fordeles.

Arbeidsforholdet løper som før for den delen arbeidstakeren jobber. Arbeidstakeren har vanlig arbeidsplikt og vanlig lønn for de timene. Trenger arbeidsgiveren arbeidstakeren mer, kan permitteringsgraden endres eller permitteringen avsluttes. Mer arbeid enn planlagt påvirker dagpengene, se nedenfor.

Lønn i arbeidsgiverperioden

Arbeidsgiveren skal betale permitteringslønn i en arbeidsgiverperiode på 15 dager (arbeidsgiverperiode I), regnet fra og med den første arbeidsdagen permitteringen omfatter. Perioden løper ikke når arbeidstakeren likevel ville hatt fri eller fravær (§ 3 første ledd).

Ved delvis permittering beregnes permitteringslønnen som en prosentvis andel av gjennomsnittlig ukelønn. Andelen skal tilsvare den prosentvise reduksjonen av arbeidstiden den enkelte uke (§ 4 tredje ledd). Beregningsgrunnlaget er det samme som for sykepenger etter folketrygdloven §§ 8-28 til 8-30 (§ 4 første ledd). Reglene om beregning kan fravikes ved tariffavtale (§ 4 fjerde ledd).

Eksempel: (Eksemplet er oppdiktet.) Gjennomsnittlig ukelønn er 12 000 kroner, og arbeidstakeren er permittert 60 prosent. I arbeidsgiverperioden får arbeidstakeren lønn for arbeidet vedkommende utfører (40 prosent) og permitteringslønn på 60 prosent av ukelønnen. Samlet får arbeidstakeren altså om lag full lønn i denne perioden.

Ifølge NAVs rundskriv R37-00 er arbeidsgiverperioden 15 arbeidsdager også ved delvis permittering. De permitterte timene summeres til de tilsvarer 15 hele arbeidsdager, basert på stillingens ordinære daglige timetall. Er arbeidstakeren permittert 50 prosent, tar det derfor 30 arbeidsdager, altså om lag seks uker, før arbeidsgiverperioden er brukt opp. Dager med ferie eller annet fravær teller ikke med.

Skyldes permitteringen brann, ulykker eller naturomstendigheter, gjelder ingen arbeidsgiverperiode (§ 3 andre ledd).

Etter arbeidsgiverperioden

Etter arbeidsgiverperioden er arbeidsgiveren fritatt fra lønnsplikt for den permitterte delen i 26 uker innenfor 18 måneder. Det gjelder både ved hel og delvis permittering (§ 3 tredje ledd og forskrift om lønnsplikt under permittering § 1). Alle dager eller uker med permittering regnes med i fritaksperioden, også ved delvis permittering (forskriften § 3). Når fritaksperioden er brukt opp, gjeninntrer lønnsplikten.

For den delen arbeidstakeren jobber, betaler arbeidsgiveren vanlig lønn hele tiden.

Graderte dagpenger ved delvis permittering

Delvis permitterte kan få graderte dagpenger (folketrygdloven § 4-13 bokstav c). Vilkårene er blant annet:

• Minst 50 prosent reduksjon. Arbeidstiden i meldeperioden må være redusert med minst 50 prosent sammenlignet med vanlig arbeidstid (§ 4-3 andre ledd).

• Arbeidsmangel. Permitteringen må skyldes mangel på arbeid eller andre forhold arbeidsgiveren ikke kan påvirke (§ 4-7).

• Minsteinntekt. Arbeidstakeren må ha hatt arbeidsinntekt på minst 1,5 G de siste 12 månedene, eller minst 3 G de siste 36 månedene (§ 4-4). Med G på 136 549 kroner fra 1. mai 2026 er det 204 824 og 409 647 kroner.

• Ingen lønn for den permitterte delen. Det gis ikke dagpenger så lenge arbeidsgiveren har lønnsplikt, altså ikke i arbeidsgiverperioden (§ 4-3).

Dagpengene utgjør en så stor del av fulle dagpenger som reduksjonen i arbeidstiden. Er arbeidstakeren permittert 60 prosent, får vedkommende 60 prosent av fulle dagpenger. Fulle dagpenger utgjør om lag 62,4 prosent av beregningsgrunnlaget, og grunnlaget kan ikke overstige 6 G, som er 819 294 kroner (§§ 4-11 og 4-12). Det gjelder en egenandel på tre dagsatser (§ 4-9).

Permitterte kan få dagpenger i inntil 26 uker i løpet av 18 måneder ved permittering hos samme arbeidsgiver (§ 4-7). NAV-reglene og lønnspliktreglene må holdes fra hverandre, selv om tallene er like.

Meldekort og faktisk arbeidstid

Arbeidstakeren må sende meldekort hver 14. dag og føre opp timene vedkommende faktisk har jobbet (§ 4-8). Jobber arbeidstakeren mer enn halvparten av vanlig arbeidstid i meldeperioden, får vedkommende ikke dagpenger for den perioden. Har arbeidstakeren uregelmessig arbeidstid i meldeperioden, men regelmessig over en lengre periode, beregnes reduksjonen ut fra den lengre perioden (§ 4-13).

Betaler arbeidsgiveren lønn eller annen kompensasjon for den permitterte delen, skal beløpet regnes om til timer og føres på meldekortet. Det reduserer dagpengene (dagpengeforskriften § 6-3). Har permitteringen vært avbrutt av arbeid hos den permitterende arbeidsgiveren i mer enn seks uker, må arbeidstakeren søke dagpenger på nytt, og ny egenandel påløper (§ 6-5).

Blir arbeidstakeren syk mens vedkommende er delvis permittert, trenger vedkommende ifølge NAV to sykmeldinger: én for jobben og én for den permitterte delen. Se lønn under sykdom.

Frister

• Arbeidsgiverperiode I: 15 dager fra første arbeidsdag permitteringen omfatter (§ 3 første ledd).

• Fritaksperiode: 26 uker innenfor 18 måneder (§ 3 tredje ledd).

• Meldekort: hver 14. dag (folketrygdloven § 4-8).

• Avbrudd over seks uker: ny søknad og ny egenandel (dagpengeforskriften § 6-5).

• Oppsigelse fra arbeidstakeren: Er arbeidstakeren permittert uten lønn, kan vedkommende si opp med 14 dagers frist (arbeidsmiljøloven § 15-3 niende ledd).

Hva bør gjøres?

For arbeidstakere

1. Les varselet: Hvilken permitteringsgrad gjelder, og fra hvilken dato?

2. Arbeidstakeren bør registrere seg som arbeidssøker og søke dagpenger fra første dag permitteringen gjelder.

3. Før de faktiske timene nøyaktig på meldekortet hver 14. dag.

4. Si fra til NAV hvis permitteringsgraden endres.

For arbeidsgivere

1. Angi permitteringsgrad, årsak, startdato og arbeidsplan i varselet.

2. Beregn permitteringslønnen etter § 4 tredje ledd, eller etter tariffavtalen.

3. Hold oversikt over brukt fritaksperiode for hver arbeidstaker.

4. Vær forsiktig med å betale kompensasjon for den permitterte delen uten å avklare virkningen for dagpengene.

Les også

• Permittering – regler for arbeidstaker og arbeidsgiver

• Lønn under sykdom – hvor mye utbetales, og hvem betaler?

• Masseoppsigelse – drøfting, melding til NAV og gjennomføring

Se også siden om nedbemanning og omstilling.

Ved spørsmål om en konkret sak kan Advokatfirmaet Sterk kontaktes for en kort samtale på telefon 22 46 46 46, på e-post til post@advokats.no eller via kontaktskjemaet.