Lønn under sykdom – hvor mye utbetales, og hvem betaler?

Kort svar

Er arbeidstakeren arbeidstaker og blir syk, har vedkommende rett til sykepenger med 100 prosent av sykepengegrunnlaget (folketrygdloven § 8-16). Grunnlaget kan ikke overstige 6 G, som er 819 294 kroner fra 1. mai 2026 (§ 8-10). Arbeidsgiveren betaler de første 16 kalenderdagene (arbeidsgiverperioden), og NAV betaler deretter (§ 8-19). Tjener arbeidstakeren mer enn 6 G, får vedkommende mindre enn full lønn, med mindre arbeidsavtalen eller tariffavtalen gir vedkommende full lønn.

Lønn under sykdom: hvem betaler hva?

Arbeidsgiverperioden. Arbeidsgiveren betaler sykepenger i de første 16 kalenderdagene av sykefraværet. Perioden regnes fra og med første hele fraværsdag. Er arbeidstakeren delvis sykmeldt, regnes den fra første dag med delvis fravær. Er det gått mindre enn 16 kalenderdager siden forrige sykefravær, regnes det nye fraværet med i samme arbeidsgiverperiode. Har arbeidsgiveren allerede betalt en full arbeidsgiverperiode, inntrer det ingen ny periode ved sykdom innen 16 dager etter at arbeidstakeren er tilbake i arbeid (§ 8-19).

Sykepenger i arbeidsgiverperioden ytes bare for dager arbeidstakeren ellers ville hatt lønn (§ 8-18). Retten gjelder fra den dagen arbeidsgiveren fikk melding om at arbeidstakeren er syk. Gi derfor beskjed så raskt som mulig.

Etter arbeidsgiverperioden. Fra dag 17 betaler NAV sykepengene. Mange arbeidsgivere fortsetter å betale full lønn og får sykepengene refundert. En arbeidsgiver som betaler full lønn, kan kreve sykepengene utbetalt til seg, men ikke mer enn det arbeidstakeren selv ville fått fra NAV (§ 22-3).

Unntak fra arbeidsgiverperioden. Ved langvarig eller kronisk sykdom som kan gi særlig stort fravær, og ved sykdom som henger sammen med svangerskap, kan NAV dekke sykepengene i arbeidsgiverperioden etter søknad (§ 8-20). Små virksomheter kan også forsikre seg mot utgifter i arbeidsgiverperioden (§ 8-21).

Hvor mye får arbeidstakeren?

Sykepengene utgjør 100 prosent av sykepengegrunnlaget. Grunnlaget for arbeidstakere er gjennomsnittet av inntekten de siste tre kalendermånedene før arbeidstakeren ble syk, omregnet til årsinntekt (§ 8-28).

Lønn og andre godtgjørelser for egen arbeidsinnsats regnes med, også tillegg for ubekvem arbeidstid og ulempetillegg. Godtgjørelser som dekker utgifter, for eksempel diett og bilgodtgjørelse, regnes ikke med. Lønn for overtid tas ikke med, med mindre overtiden er pålagt i arbeidsavtalen som fast overtid og ikke er i strid med arbeidstidsreglene (§ 8-29). Har inntekten endret seg varig, eller avviker den med mer enn 25 prosent fra det skattemyndighetene har registrert, kan grunnlaget fastsettes på annen måte (§ 8-30).

6 G-taket. Den delen av inntekten som overstiger 6 G, gir ikke sykepenger. Taket gjelder også i arbeidsgiverperioden. Har arbeidstakeren flere arbeidsgivere, gjelder taket for hver arbeidsgiver i arbeidsgiverperioden (§ 8-10).

Dagsats. Sykepengene utbetales per dag, fem dager i uken. Dagsatsen er årsgrunnlaget delt på 260 (§ 8-10). Med full 6 G blir dagsatsen 3 151,13 kroner.

Eksempel: (Eksemplet er oppdiktet.) Arbeidstakeren har en årslønn på 960 000 kroner. Sykepengegrunnlaget blir begrenset til 819 294 kroner. Uten avtale om full lønn taper arbeidstakeren altså om lag 140 706 kroner i året så lenge vedkommende er sykmeldt etter arbeidsgiverperioden.

Mange tariffavtaler og arbeidsavtaler gir rett til full lønn under sykdom, også over 6 G. Det er da arbeidsgiveren som dekker differansen.

Vilkår for å få sykepenger

• Opptjening: Arbeidstakeren må ha vært i arbeid i minst fire uker umiddelbart før vedkommende ble arbeidsufør (§ 8-2). Har arbeidstakeren vært ansatt i minst fire uker hos arbeidsgiveren, har vedkommende rett til sykepenger i arbeidsgiverperioden (§ 8-18).

• Minsteinntekt: Sykepenger fra NAV forutsetter et grunnlag på minst halvparten av G. Kravet gjelder ikke i arbeidsgiverperioden (§ 8-3).

• Dokumentasjon: Fraværet dokumenteres med egenmelding eller sykmelding. Varer fraværet lenger enn egenmeldingsdagene, trenger arbeidstakeren sykmelding fra lege.

• Alder: Fra 67 til 70 år gjelder særregler, blant annet høyst 60 sykepengedager. Etter fylte 70 år gis det ikke sykepenger.

• Ferie: Det gis ikke sykepenger i lovbestemt ferie (§ 8-17). Blir arbeidstakeren syk i ferien, kan vedkommende kreve nye feriedager, se hvor mange feriedager har en arbeidstaker krav på?.

Sykmeldingen kan være gradert. Graderte sykepenger kan gis når arbeidstakeren er minst 20 prosent arbeidsufør (§ 8-13).

Hvor lenge kan arbeidstakeren få sykepenger?

Arbeidstakeren kan få sykepenger i høyst 248 sykepengedager, det vil si om lag ett år, innenfor de siste tre årene (§ 8-12). Når arbeidstakeren har brukt opp dagene, må vedkommende være helt arbeidsfør i 26 uker før vedkommende får ny rett. Det er dagene med sykepenger fra NAV som telles.

Er arbeidstakeren permittert og mottar dagpenger når vedkommende blir syk, får vedkommende sykepenger fra NAV fra første dag, med samme beløp som dagpengene. Er arbeidstakeren delvis permittert, trenger vedkommende sykmelding både for den delen vedkommende jobber, og for den permitterte delen.

Frister

• Melding til arbeidsgiveren: Retten til sykepenger i arbeidsgiverperioden gjelder fra dagen arbeidsgiveren fikk melding (§ 8-18).

• Arbeidsgiverperioden: 16 kalenderdager (§ 8-19).

• Maksimal periode: 248 sykepengedager i løpet av tre år (§ 8-12).

• Oppfølging: Oppfølgingsplan innen fire uker og dialogmøte innen sju uker, se sykefraværsoppfølging.

Hva bør gjøres?

For arbeidstakere

1. Gi arbeidsgiveren beskjed om fraværet første dag.

2. Sjekk arbeidsavtalen og tariffavtalen: har arbeidstakeren full lønn under sykdom over 6 G?

3. Kontroller at ubekvemstillegg og eventuell fast overtid er med i grunnlaget.

4. Hold oversikt over hvor mange sykepengedager arbeidstakeren har brukt.

For arbeidsgivere

1. Betal sykepenger i arbeidsgiverperioden for dager arbeidstakeren ellers ville hatt lønn.

2. Send inntektsmelding til NAV når fraværet går ut over arbeidsgiverperioden.

3. Vurder søknad om unntak fra arbeidsgiverperioden ved kronisk sykdom eller svangerskap.

4. Følg opp den sykmeldte etter arbeidsmiljøloven § 4-6, se tilrettelegging ved sykdom.

Les også

• Sykefraværsoppfølging – hva må arbeidsgiver gjøre og når?

• Tilrettelegging ved sykdom – hvor langt går arbeidsgivers plikt?

• Oppsigelse under sykmelding – hva gjelder?

Se også siden om arbeidsavtale, lønn og feriepenger.

Ved spørsmål om en konkret sak kan Advokatfirmaet Sterk kontaktes for en kort samtale på telefon 22 46 46 46, på e-post til post@advokats.no eller via kontaktskjemaet.