Ammefri – hvor mye fri og lønn gir loven?

Kort svar

En kvinne som ammer barnet sitt, kan kreve den fri hun trenger for å amme (arbeidsmiljøloven § 12-8). Fritiden kan for eksempel tas som minst en halv time to ganger om dagen, eller som inntil én time kortere arbeidsdag. I barnets første leveår har arbeidstakeren rett til lønn i inntil én time på arbeidsdager med avtalt arbeidstid på sju timer eller mer.

Hvor mye ammefri har arbeidstakeren rett til?

Loven gir rett til den fri arbeidstakeren trenger for å amme. Det er altså behovet til arbeidstakeren som er utgangspunktet, ikke en fast tidsgrense.

Loven gir to eksempler på hvordan fritiden kan tas ut:

• minst en halv time to ganger daglig, eller

• redusert arbeidstid med inntil én time hver dag

Dette er eksempler, ikke grenser. Trenger arbeidstakeren mer fri for å amme, har vedkommende rett til det. Det er ingen aldersgrense for barnet i retten til fri, men retten til lønn er begrenset til barnets første leveår.

Lønn under ammefri

I barnets første leveår har arbeidstakeren rett til lønn i inntil én time på arbeidsdager med avtalt arbeidstid på sju timer eller mer (§ 12-8 andre ledd).

Det betyr:

• Første leveår, sju timer eller mer: Inntil én time betalt ammefri per arbeidsdag.

• Første leveår, under sju timer: Rett til fri, men ikke lønn etter loven.

• Etter barnets første leveår: Rett til fri hvis arbeidstakeren fortsatt ammer, men ikke lønn etter loven.

Det er arbeidsgiveren som betaler lønnen, ikke NAV.

Loven sier ikke uttrykkelig om ulønnede pauser regnes med i «avtalt arbeidstid sju timer eller mer».

Tariffavtaler og arbeidsavtaler kan gi bedre rettigheter, for eksempel lønn også når arbeidsdagen er kortere. Sjekk avtalen til arbeidstakeren.

Eksempel: (Eksemplet er oppdiktet.) Lise jobber åtte timer om dagen og kommer tilbake fra permisjon når barnet er ti måneder. Hun avtaler å gå én time tidligere hver dag. De første to månedene får hun full lønn for denne timen. Når barnet fyller ett år, har hun fortsatt rett til å gå tidligere så lenge hun ammer, men timen blir ulønnet.

Jobber arbeidstakeren deltid, har vedkommende like stor rett til fri for å amme som om vedkommende jobber fullt. Lønnsretten avhenger av den avtalte arbeidstiden den enkelte dagen. Har arbeidstakeren en turnus med både lange og korte vakter, kan vedkommende altså ha rett til betalt ammefri på noen dager og ulønnet ammefri på andre.

Hvordan tar arbeidstakeren ut ammefri?

Loven sier ikke hvordan fritiden skal fordeles i detalj. Det er lurt å avtale en fast ordning med arbeidsgiveren, for eksempel:

• to pauser i løpet av dagen, der barnet bringes til arbeidstakeren eller vedkommende drar hjem

• kortere arbeidsdag, slik at arbeidstakeren kommer senere eller går tidligere

• pauser til å pumpe melk på arbeidsplassen

Fortell arbeidsgiveren hva arbeidstakeren trenger, og når. Det er lurt å gjøre dette før arbeidstakeren kommer tilbake fra permisjon, slik at ordningen er klar fra første dag.

Loven har ingen særskilt varslingsfrist for ammefri. Gi beskjed så tidlig arbeidstakeren kan. Behovet kan endre seg over tid, og ordningen bør justeres når det skjer.

Loven sier ingenting om dokumentasjon.

Arbeidsgiverens tilrettelegging

Arbeidsgiveren kan ikke nekte ammefri, men kan drøfte med arbeidstakeren hvordan den best kan tas ut. Ordningen bør passe både med behovet til arbeidstakeren og med driften. Er det uenighet om retten til permisjon etter kapittel 12, kan den bringes inn for Tvisteløsningsnemnda (§ 12-14). Fristen er fire uker etter et skriftlig avslag (§ 17-2 a).

Har virksomheten mulighet, er det en fordel å ha et egnet rom der den ansatte kan amme eller pumpe i fred.

Vern mot forskjellsbehandling

Å bli behandlet dårligere fordi arbeidstakeren ammer eller tar ammefri, kan være diskriminering på grunn av kjønn eller omsorgsoppgaver (likestillings- og diskrimineringsloven § 6). Rettighetene i § 33 gjelder også ved ammefri. Arbeidstakeren skal blant annet bli vurdert i lønnsforhandlinger på samme måte som de andre ansatte. Les mer i artikkelen om diskriminering av gravide.

Ammefri kommer i tillegg til foreldrepermisjonen. Den gjelder når arbeidstakeren er tilbake i jobb, også i redusert stilling. Se grunnartikkelen om foreldrepermisjon.

Frister

• Lønn: Bare i barnets første leveår, og på dager med avtalt arbeidstid på sju timer eller mer (§ 12-8).

• Varsel: Ingen særskilt lovbestemt frist. Gi beskjed så tidlig som mulig.

• Tvist: Senest fire uker etter et skriftlig avslag (§ 17-2 a).

Hva bør gjøres?

For arbeidstakere

1. Avklar behovet til arbeidstakeren før vedkommende kommer tilbake fra permisjon.

2. Foreslå en konkret ordning og be om å få den bekreftet skriftlig.

3. Merk når barnet fyller ett år, siden lønnsretten da faller bort.

4. Sjekk tariffavtalen eller arbeidsavtalen for bedre ordninger.

For arbeidsgivere

1. Ta imot ønsket om ammefri positivt, og avtal en praktisk ordning.

2. Betal lønn for inntil én time per dag i barnets første leveår når arbeidsdagen er sju timer eller mer.

3. Legg til rette for et egnet rom hvis det er mulig.

4. Sørg for at ammefri ikke får betydning for lønnsutvikling og vurderinger.

Les også

• Foreldrepermisjon – hvor lenge kan arbeidstakeren være borte fra jobben?

• Diskriminering av gravide – hva er forbudt på jobben?

• Sykt barn og omsorgsdager – når kan arbeidstakeren være hjemme?

Se også siden om midlertidig ansettelse og stillingsvern.

Ved spørsmål om en konkret sak kan Advokatfirmaet Sterk kontaktes for en kort samtale på telefon 22 46 46 46, på e-post til post@advokats.no eller via kontaktskjemaet.