Sykt barn og omsorgsdager – når kan arbeidstakeren være hjemme?

Kort svar

Har arbeidstakeren omsorg for barn, har vedkommende rett til fri fra jobben når barnet er sykt (arbeidsmiljøloven § 12-9). Hovedregelen i 2026 er ti dager per kalenderår, eller 15 dager hvis arbeidstakeren har omsorg for flere enn to barn. Er arbeidstakeren alene om omsorgen, dobles antallet. I disse dagene får arbeidstakeren omsorgspenger, som normalt betales av arbeidsgiveren.

Når kan arbeidstakeren være hjemme med sykt barn?

Arbeidstakeren har rett til fri (§ 12-9 første ledd):

• for nødvendig tilsyn med barnet når det er sykt

• når barnet skal følges til legeundersøkelse eller annen oppfølging i forbindelse med sykdom

• når den som har det daglige barnetilsynet, er syk eller har fri fordi et annet barn er sykt

Retten gjelder til og med det kalenderåret barnet fyller 12 år. Har barnet kronisk eller langvarig sykdom eller nedsatt funksjonsevne, gjelder retten til og med det året barnet fyller 18 år.

Fosterforeldre har samme rett til omsorgspenger (folketrygdloven § 9-5).

Hvor mange omsorgsdager har arbeidstakeren i 2026?

Antallet dager følger av folketrygdloven § 9-6 og § 12-9. Reglene er ikke endret siden 2023, og NAV oppgir de samme tallene for 2026:

• Én eller to barn: 10 dager per kalenderår.

• Tre eller flere barn: 15 dager per kalenderår.

• Alene om omsorgen: 20 dager, eller 30 dager med tre eller flere barn.

Ifølge NAV teller arbeidstakeren bare barn som bor hos vedkommende, og bare barn til og med det året de fyller 12 år. Har arbeidstakeren barn på 8, 11 og 14 år, har vedkommende altså to barn som teller, og ti dager.

Arbeidstakeren regnes også som alene om omsorgen hvis den andre forelderen i lang tid ikke kan ha tilsyn med barnet, for eksempel på grunn av innleggelse i helseinstitusjon eller fengselsopphold.

Er arbeidstakeren alene om omsorgen, kan opptil ti dager overføres til en ektefelle, eller til en samboer når samboerforholdet har vart i minst tolv måneder.

Begge foreldrene har egne dager

Omsorgsdagene gis til hver enkelt arbeidstaker. Er begge foreldrene i jobb, har derfor begge ti dager hver, eller 15 med flere enn to barn. Dagene kan ikke flyttes fritt mellom foreldrene, med unntak av overføringsreglene ovenfor. Når den ene er alene om omsorgen, kan dagene fordeles mellom foreldrene etter avtale (§ 9-6).

Har foreldrene brukt opp dagene, har arbeidstakeren ikke lenger lovfestet rett til fri med omsorgspenger. Da må arbeidstakeren eventuelt avtale ferie, avspasering eller ulønnet fri med arbeidsgiveren.

Kronisk syke barn

Har barnet kronisk eller langvarig sykdom eller nedsatt funksjonsevne som gir markert høyere risiko for fravær, får arbeidstakeren ti ekstra dager for hvert slikt barn. Er arbeidstakeren alene om omsorgen, dobles dette. For å få de ekstra dagene må NAV ha godkjent at vilkårene er oppfylt (§ 9-6).

Etter § 12-9 tredje ledd har arbeidstakeren i disse tilfellene rett til permisjon i inntil 20 dager hvert kalenderår. Arbeidstakeren har også rett til permisjon for å delta i opplæring ved godkjent helseinstitusjon eller offentlig kompetansesenter.

Er barnet innlagt i helseinstitusjon, eller har det livstruende eller svært alvorlig sykdom, gjelder egne regler om permisjon (§ 12-9 fjerde ledd) og pleiepenger fra NAV.

Egenmelding og legeerklæring

Arbeidstakeren kan bruke egenmelding i de første tre kalenderdagene i hvert enkelt tilfelle (§ 9-7). Egenmeldingen kan være skriftlig eller muntlig. Fra den fjerde dagen kan arbeidsgiveren kreve legeerklæring.

Egenmeldingsretten ved sykt barn er en egen ordning. Den kommer i tillegg til egenmeldingen ved arbeidstakerens egen sykdom, som er omtalt i artikkelen om egenmelding.

Arbeidsgiveren kan gi rett til å ta ut omsorgsdager for deler av en dag, og skal drøfte dette med de tillitsvalgte (§ 9-6).

Lønn og hvem som betaler

Har arbeidstakeren vært ansatt i minst fire uker, betaler arbeidsgiveren omsorgspenger (§ 9-8). Omsorgspengene utgjør 100 prosent av sykepengegrunnlaget, og beregnes etter de samme reglene som sykepenger. Mer om beregningen står i artikkelen om lønn under sykdom.

Arbeidsgiveren kan kreve refusjon fra NAV for dager ut over ti i et kalenderår. Har arbeidstakeren bare omsorg for et kronisk sykt barn over 12 år, refunderes alt.

Har arbeidstakeren ikke rett til omsorgspenger fra arbeidsgiveren, men har vært i arbeid minst fire uker umiddelbart før fraværet, betaler NAV (§ 9-9).

Omsorgspenger fra arbeidsgiveren gir feriepenger for inntil ti dager per år (ferieloven § 10 nr. 4).

Bytter arbeidstakeren jobb, kan den nye arbeidsgiveren be om en erklæring fra den tidligere arbeidsgiveren om hvor mange dager vedkommende har brukt det året.

Uansett rett ved omsorgspenger

Arbeidstakeren har uansett rett til fri når det ytes omsorgspenger, pleiepenger eller opplæringspenger fra folketrygden (§ 12-9 femte ledd). Det betyr at retten til fri følger retten til stønad.

Frister

• Egenmelding: De første tre kalenderdagene i hvert tilfelle (§ 9-7).

• Legeerklæring: Kan kreves fra den fjerde dagen.

• Aldersgrense: Ut kalenderåret barnet fyller 12 år, eller 18 år ved kronisk sykdom.

• Refusjon: Arbeidsgiverens refusjonskrav dekkes for opptil tre måneder før den måneden kravet ble satt fram (§ 22-13).

Hva bør gjøres?

For arbeidstakere

1. Hold oversikt over hvor mange dager arbeidstakeren har brukt i år.

2. Gi beskjed til arbeidsgiveren så tidlig som mulig samme dag.

3. Søk NAV om ekstra dager hvis barnet har en kronisk sykdom.

4. Er arbeidstakeren alene om omsorgen, sørg for at arbeidsgiveren vet det.

For arbeidsgivere

1. Ha en tydelig rutine for melding om fravær ved sykt barn.

2. Krev bare legeerklæring fra den fjerde dagen.

3. Vurder om virksomheten vil tillate omsorgsdager for deler av en dag, og drøft det med de tillitsvalgte.

4. Krev refusjon fra NAV for dager ut over ti i tide.

Les også

• Egenmelding – regler for bruk, antall dager og tap av retten

• Lønn under sykdom – hvor mye utbetales, og hvem betaler?

• Foreldrepermisjon – hvor lenge kan arbeidstakeren være borte fra jobben?

Se også siden om midlertidig ansettelse og stillingsvern.

Ved spørsmål om en konkret sak kan Advokatfirmaet Sterk kontaktes for en kort samtale på telefon 22 46 46 46, på e-post til post@advokats.no eller via kontaktskjemaet.