Egenmelding – regler for bruk, antall dager og tap av retten

Kort svar

Med egenmelding melder arbeidstakeren fra til arbeidsgiveren om at vedkommende er syk, uten å legge fram legeerklæring (folketrygdloven § 8-23). For å kunne bruke egenmelding må arbeidstakeren ha arbeidet hos arbeidsgiveren i minst to måneder, og vedkommende kan bruke den i opptil tre kalenderdager om gangen (§ 8-24). Arbeidsgiveren kan gi utvidet rett innenfor arbeidsgiverperioden. Ved gjentatt fravær eller begrunnet mistanke kan arbeidsgiveren ta fra arbeidstakeren retten (§ 8-27).

Egenmelding: hva det er

Egenmelding betyr at arbeidstakeren selv melder fra om at vedkommende er arbeidsufør på grunn av sykdom eller skade. Meldingen kan være skriftlig eller muntlig. Egenmeldingen gir rett til sykepenger fra arbeidsgiveren i arbeidsgiverperioden (§ 8-23). Utenfor arbeidsgiverperioden må arbeidsuførhet dokumenteres med legeerklæring (§ 8-7).

Sykepenger fra arbeidsgiveren gis tidligst fra den dagen arbeidstakeren har meldt fra, når det har vært mulig å melde fra (§ 8-18). Gi derfor beskjed så tidlig som mulig på første fraværsdag, etter de rutinene arbeidsplassen har.

Loven sier ikke at arbeidstakeren må oppgi hva vedkommende er syk av.

Hvem kan bruke egenmelding?

Arbeidstakeren må ha arbeidet hos arbeidsgiveren i minst to måneder. Blir arbeidstakeren ansatt på nytt innen to uker, regnes det tidligere arbeidsforholdet med (§ 8-24 første ledd). Før arbeidstakeren har jobbet to måneder, må vedkommende altså ha legeerklæring fra første dag for å få sykepenger. For sykepenger fra arbeidsgiveren gjelder i tillegg et krav om minst fire ukers ansettelse (§ 8-18).

Er arbeidsforholdet avbrutt i mer enn to uker, må arbeidstakeren igjen ha vært i arbeid i to måneder. Det er nok med fire uker dersom avbruddet skyldtes (§ 8-24 tredje ledd):

• bedriftspermittering

• permisjon etter arbeidsmiljøloven §§ 12-2 til 12-5, 12-9 eller 12-10, blant annet svangerskaps- og foreldrepermisjon

• permisjon etter skipsarbeidsloven

• militærtjeneste

Hvor mange dager?

Egenmelding kan brukes for opptil tre kalenderdager om gangen (§ 8-24 fjerde ledd). Det er kalenderdager som teller, ikke arbeidsdager. Fravær fra en arbeidsøkt som går over midnatt, regnes som én egenmeldingsdag.

Eksempel: (Eksemplet er oppdiktet.) Arbeidstakeren blir syk fredag og er borte fra jobb fredag. Lørdag og søndag er arbeidstakeren fortsatt syk. Siden det er kalenderdager som teller, har arbeidstakeren da brukt tre egenmeldingsdager, selv om vedkommende bare har vært borte én arbeidsdag. Er arbeidstakeren fortsatt syk mandag, kan arbeidsgiveren kreve legeerklæring, med mindre virksomheten har en ordning med utvidet egenmelding.

Blir arbeidstakeren syk igjen innen 16 kalenderdager, regnes de tidligere fraværsdagene uten legeerklæring med. Det samme tidsrommet gjelder for arbeidsgiverperioden: et nytt sykefravær innen 16 kalenderdager regnes med i samme arbeidsgiverperiode (§ 8-19).

Varer sykdommen lenger enn egenmeldingsdagene, kan arbeidsgiveren kreve legeerklæring. Legger arbeidstakeren ikke fram legeerklæring, faller retten til sykepenger bort for hele egenmeldingsperioden, med mindre vedkommende var forhindret fra å gå til lege og det er godtgjort at vedkommende var syk fra et tidligere tidspunkt (§ 8-24 sjette ledd).

Utvidet egenmelding

Innenfor arbeidsgiverperioden på 16 kalenderdager kan arbeidsgiveren gi rett til egenmelding utover tre kalenderdager. Arbeidsgiveren har plikt til å drøfte med de tillitsvalgte om det skal gis slik utvidet rett (§ 8-24 fjerde ledd). Mange virksomheter har slike ordninger. Ordningen bør være skriftlig, slik at alle vet hvor mange dager som gjelder. Sjekk personalhåndboken eller tariffavtalen.

Egenerklæring og unntak

Har arbeidstakeren meldt fra muntlig, kan arbeidsgiveren kreve at vedkommende bekrefter egenmeldingen skriftlig når vedkommende er tilbake på jobb. Gjør arbeidstakeren ikke det, kan arbeidsgiveren bestemme at retten til sykepenger faller bort (§ 8-26).

Arbeidsgiveren kan etter skriftlig melding nekte bruk av egenmelding der turnusordninger, reiserute eller lignende gjør det umulig å møte på arbeid rett etter et sykefravær (§ 8-25).

Når kan arbeidsgiveren ta fra arbeidstakeren retten?

Arbeidsgiveren kan bestemme at arbeidstakeren skal miste retten til sykepenger på grunnlag av egenmelding (§ 8-27):

• hvis arbeidstakeren i løpet av 12 måneder har hatt minst fire fravær uten legeerklæring, eller

• hvis arbeidsgiveren har rimelig grunn til å anta at fraværet ikke skyldes sykdom

Før beslutningen skal arbeidstakeren få anledning til å uttale seg. Beslutningen skal vurderes på nytt etter seks måneder.

Er det begrunnet mistanke om at egenmelding brukes som aksjonsform i en arbeidskonflikt, kan arbeidsgiveren kreve legeerklæring fra første fraværsdag så lenge aksjonen varer.

Hvor mye arbeidstakeren får utbetalt under sykdom, står i artikkelen om lønn under sykdom.

Frister

• Minst to måneders arbeid før egenmelding kan brukes (§ 8-24).

• Opptil tre kalenderdager om gangen, eller lenger etter avtale innenfor 16 kalenderdager.

• Nytt fravær innen 16 kalenderdager regnes sammen med det forrige.

• Legeerklæring kreves etter egenmeldingsdagene; den må sendes arbeidsgiveren innen 14 dager etter at arbeidsgiveren kan kreve den (§ 8-18).

• Tap av retten vurderes på nytt etter seks måneder (§ 8-27).

Hva bør gjøres?

For arbeidstakere

• Meld fra på første fraværsdag, etter arbeidsplassens rutine.

• Gå til lege hvis arbeidstakeren fortsatt er syk etter egenmeldingsdagene.

Får arbeidstakeren varsel om tap av egenmelding, bør vedkommende bruke retten til å uttale seg skriftlig.

For arbeidsgivere

• Ha skriftlige rutiner for melding om fravær og egenerklæring.

• Drøft utvidet egenmelding med de tillitsvalgte før en ordning innføres.

• Hør arbeidstakeren før virksomheten fratar retten, begrunn beslutningen skriftlig og sett en dato for ny vurdering.

• Følg opp hyppig fravær i en samtale, se artikkelen om sykefraværsoppfølging, og vurder om det er behov for gradert sykmelding eller tilrettelegging.

Les også

• Lønn under sykdom – hvor mye utbetales, og hvem betaler?

• Sykefraværsoppfølging – hva må arbeidsgiver gjøre og når?

• Gradert sykmelding – hvordan fungerer delvis sykmelding?

Se også siden om personalsaker for arbeidsgivere.

Ved spørsmål om en konkret sak kan Advokatfirmaet Sterk kontaktes for en kort samtale på telefon 22 46 46 46, på e-post til post@advokats.no eller via kontaktskjemaet.