Gradert sykmelding – hvordan fungerer delvis sykmelding?

Kort svar

Kan arbeidstakeren delvis utføre sine vanlige arbeidsoppgaver, eller nye oppgaver etter tilrettelegging, skal det gis graderte sykepenger (folketrygdloven § 8-6). Evnen til å utføre inntektsgivende arbeid må være nedsatt med minst 20 prosent (§ 8-13). Arbeidstakeren jobber da i en redusert stilling og får sykepenger for den delen vedkommende ikke jobber. NAV skriver i sitt rundskriv at gradert sykmelding skal være førstevalget der sykmelding er nødvendig.

Gradert sykmelding: hva det er

Gradert sykmelding er en kombinasjon av arbeid og sykepenger når arbeidstakeren er delvis arbeidsufør. Legen angir en sykmeldingsgrad, for eksempel 50 prosent. Arbeidstakeren arbeider da halv tid og får sykepenger for resten.

Sykepengene kan graderes ned til 20 prosent. Det betyr, etter NAVs rundskriv R08-00, at arbeidstakeren ikke kan arbeide mer enn 80 prosent av stillingen i perioden og samtidig ha rett til sykepenger. Er arbeidstakeren mindre enn 20 prosent arbeidsufør, får vedkommende ikke graderte sykepenger.

Ordningen skal bidra til at arbeidstakeren holder kontakten med arbeidsplassen, og henger sammen med plikten til å være i aktivitet. Arbeidstakeren har plikt til å medvirke, og vedkommende må som hovedregel prøve seg i arbeidsrelatert aktivitet senest innen åtte uker (§ 8-8). Arbeidsgiverens plikter følger av arbeidsmiljøloven, se artiklene om sykefraværsoppfølging og tilrettelegging ved sykdom.

Hvordan beregnes graden?

Sykepengene beregnes på grunnlag av reduksjon i arbeidstiden og/eller inntektstap (§ 8-13). Ifølge NAV er det reduksjonen i arbeidstid som avgjør om vilkåret om 20 prosent er oppfylt. Inntektstapet har ikke betydning for den vurderingen.

Vilkåret vurderes for hele perioden legen har sykmeldt arbeidstakeren for. Graden behøver derfor ikke være lik hver dag, så lenge arbeidstiden i perioden samlet er redusert med minst 20 prosent. En reduksjon på 20 prosent tilsvarer én arbeidsdag i en femdagersuke.

Eksempel: (Eksemplet er oppdiktet.) Arbeidstakeren har en full stilling på 37,5 timer i uken og blir sykmeldt 40 prosent i fire uker. Arbeidstakeren skal da arbeide om lag 22,5 timer i uken og får lønn fra arbeidsgiveren for de timene. For de resterende 40 prosentene får arbeidstakeren sykepenger. Arbeider arbeidstakeren noe mer enkelte uker og noe mindre andre, er det samlet arbeidstid i perioden som vurderes.

Flere arbeidsforhold

Har arbeidstakeren flere arbeidsforhold, må NAV ha inntektsopplysninger fra alle for å gradere riktig. Blir arbeidstakeren sykmeldt fra bare ett av flere arbeidsforhold, vurderer NAV dette i utgangspunktet på samme måte som en gradert sykmelding fra én stilling, forutsatt at stillingene til sammen lar seg kombinere på en forsvarlig måte. Er det selve kombinasjonen av stillingene som gjør arbeidstakeren syk, kan vurderingen bli en annen.

Når graden endres

Helsen kan endre seg underveis. Legen kan da skrive en ny sykmelding med en annen grad, enten høyere eller lavere. Arbeidsordningen bør justeres samtidig, slik at arbeidstiden stemmer med graden. Arbeider arbeidstakeren mer enn sykmeldingen forutsetter, kan det påvirke sykepengene. Klarer arbeidstakeren ikke å arbeide så mye som sykmeldingen forutsetter, bør vedkommende ta det opp med legen og arbeidsgiveren.

Hvordan kan arbeidet organiseres?

Arbeidsgiveren og arbeidstakeren må samarbeide om en ordning som fungerer. Vanlige løsninger er:

• Kortere dager: for eksempel fire timer hver dag ved 50 prosent

• Færre dager: for eksempel arbeid tre dager og fri to dager ved 40 prosent sykmelding

• Andre oppgaver: arbeid med nye eller tilpassede oppgaver etter tilrettelegging

NAV godtar også at arbeidstakeren bruker lengre tid på oppgavene. Et eksempel er at arbeidstakeren bruker hele dagen på å gjøre 50 prosent av de oppgavene som er avtalt. En slik løsning må dokumenteres i en oppdatert oppfølgingsplan som sendes til NAV.

Sykmeldingen sier ikke alltid hvordan arbeidstiden skal fordeles.

Sykepengedager og arbeidsgiverperiode

Hver dag med gradert sykmelding teller som en hel dag av sykepengeperioden. Sykepenger ytes for alle dager unntatt lørdager og søndager (§ 8-11), og arbeidstakeren har rett til sykepenger i høyst 248 dager (§ 8-12). Er arbeidstakeren 20 prosent sykmeldt og fraværende én dag i uken, teller derfor også de fire dagene vedkommende arbeider. En lang gradert sykmelding bruker altså opp sykepengeperioden like fort som en full sykmelding.

Arbeidsgiverperioden på 16 kalenderdager regnes fra første fraværsdag arbeidstakeren var delvis sykmeldt av lege (§ 8-19). Hvor mye arbeidstakeren får i sykepenger, og hvem som betaler, står i artikkelen om lønn under sykdom.

Når arbeidsgiveren ikke har oppgaver

Ofte er spørsmålet om arbeidsgiveren har arbeid å tilby. Plikten til å tilrettelegge er vid, men ikke ubegrenset.

Korte fravær før en sykmelding dekkes ofte av egenmelding.

Frister

• Graden må være minst 20 prosent, vurdert for hele sykmeldingsperioden (§ 8-13).

• Aktivitet skal som hovedregel prøves senest innen åtte uker (§ 8-8).

• Alle hverdager med gradert sykmelding teller fullt av de 248 sykepengedagene (§ 8-11 og § 8-12).

• Arbeidsgiverperioden regnes fra første dag med delvis sykmelding (§ 8-19).

Hva bør gjøres?

For arbeidstakere

• Snakk med legen om hva arbeidstakeren kan klare, og si fra om vedkommende kan jobbe delvis.

• Avtal med arbeidsgiveren hvordan arbeidstiden skal fordeles, og få det inn i oppfølgingsplanen.

• Hold oversikt over hvor mye av sykepengeperioden som er brukt.

For arbeidsgivere

• Vurder sammen med arbeidstakeren hvilke oppgaver og hvilken arbeidstid som er mulig.

• Dokumenter ordningen i oppfølgingsplanen, særlig når arbeidstakeren bruker lengre tid på oppgavene.

• Registrer faktisk arbeidstid, slik at graderingen blir riktig.

• Følg opp jevnlig og juster graden når helsen endrer seg.

Les også

• Lønn under sykdom – hvor mye utbetales, og hvem betaler?

• Sykefraværsoppfølging – hva må arbeidsgiver gjøre og når?

• Tilrettelegging ved sykdom – hvor langt går arbeidsgivers plikt?

• Egenmelding – regler for bruk, antall dager og tap av retten

Se også siden om personalsaker for arbeidsgivere.

Ved spørsmål om en konkret sak kan Advokatfirmaet Sterk kontaktes for en kort samtale på telefon 22 46 46 46, på e-post til post@advokats.no eller via kontaktskjemaet.