Arbeidsgiver bestrider sykmeldingen – hva skjer med sykepengene?

Kort svar

Arbeidsgiveren betaler sykepenger i arbeidsgiverperioden, de første 16 kalenderdagene (folketrygdloven § 8-19). Bestrider arbeidsgiveren sykmeldingen og nekter å betale, kan arbeidstakeren sette fram et eget krav overfor NAV om at NAV betaler sykepengene i stedet. Er vilkårene oppfylt, betaler NAV og krever beløpet tilbake fra arbeidsgiveren (§ 8-22). Arbeidsgiveren kan klage på tilbakekrevingen til Ankenemnda for sykepenger i arbeidsgiverperioden.

Når arbeidsgiver bestrider sykmeldingen

En sykmelding er en legeerklæring som dokumenterer at arbeidstakeren er arbeidsufør (§ 8-7). Normalt er det nok til at arbeidsgiveren må betale. Sykmeldingen er likevel ikke helt avgjørende. Retten til sykepenger forutsetter at arbeidsuførheten skyldes sykdom eller skade. Arbeidsuførhet som skyldes sosiale eller økonomiske problemer, gir ikke rett til sykepenger (§ 8-4).

Ifølge NAV kan arbeidsgiveren for eksempel tvile på sykmeldingen når sykefraværet faller sammen med:

• permittering, oppsigelse, konkurs, streik eller en annen arbeidskonflikt

• ferie

• aktiviteter som kan virke uforenlige med sykmeldingen

• at sykmeldingen er gitt med tilbakevirkende kraft, eller at arbeidstakeren har meldt fra sent

• at legen selv har gitt uttrykk for tvil

Slike omstendigheter betyr ikke at arbeidstakeren ikke er syk. De kan likevel føre til at NAV gjør en grundigere vurdering av om vilkårene er oppfylt.

Arbeidsgiveren har ikke krav på å vite diagnosen til arbeidstakeren. Å nekte å oppgi diagnose er derfor ikke en lovlig grunn til å holde tilbake sykepengene.

Vilkår arbeidsgiveren kan vise til

Uenigheten gjelder ofte ikke selve sykdommen, men om vilkårene for sykepenger i arbeidsgiverperioden er oppfylt. Etter § 8-18 gjelder blant annet dette:

• Arbeidstakeren må ha vært ansatt i minst fire uker.

• Sykepenger gis tidligst fra den dagen arbeidstakeren meldte fra til arbeidsgiveren, når det var mulig å melde fra.

• Krever arbeidsgiveren legeerklæring, må den sendes innen 14 dager etter at arbeidsgiveren kan kreve slik erklæring, jf. folketrygdloven § 8-18.

Retten til sykepenger kan også bli begrenset hvis arbeidstakeren uten rimelig grunn ikke medvirker, for eksempel ved å nekte å gi opplysninger eller å delta i oppfølging (§ 8-8).

Gjelder uenigheten egenmelding og ikke sykmelding, gjelder egne regler. Se artikkelen om egenmelding.

Slik ber arbeidstakeren NAV om å betale

NAV forskutterer ikke sykepengene av seg selv. Arbeidstakeren må sette fram et eget krav. En vanlig søknad om sykepenger er ikke nok, og arbeidsgiverens bestridelse regnes ikke som et krav fra arbeidstakeren. NAV anbefaler å sende en skriftlig melding med en tydelig formulering, for eksempel: «Arbeidsgiveren min vil ikke betale sykepenger i arbeidsgiverperioden. Jeg søker om at NAV betaler sykepengene.»

Ta med perioden det gjelder, hvilke dager arbeidstakeren ikke har fått betalt for, hva arbeidsgiveren har begrunnet avslaget med og hvordan vedkommende har meldt fra om fraværet. Legg ved eventuell skriftlig dialog med arbeidsgiveren.

NAV skal undersøke saken og kan innhente opplysninger fra både arbeidstakeren, arbeidsgiveren og legen. NAV betaler bare hvis alle vilkårene for sykepenger i arbeidsgiverperioden er oppfylt, også fristene i § 8-18. Ifølge NAV tar slike saker ofte lengre tid enn vanlige sykepengesaker.

Kommer NAV til at arbeidstakeren har rett, betaler NAV beløpet til vedkommende og krever det tilbake fra arbeidsgiveren. NAV betaler ikke feriepenger av sykepenger som forskutteres på denne måten.

Arbeidsgiverens klage

Arbeidsgiveren kan bringe en tvist om rettigheter og plikter i arbeidsgiverperioden inn for Ankenemnda for sykepenger i arbeidsgiverperioden (§ 21-13). Ankefristen er tre uker fra meldingen om vedtaket er mottatt. I en klage på tilbakekrevingen er det NAV, ikke arbeidstakeren, som er arbeidsgiverens motpart. Nemndas vedtak kan bringes inn for domstolene.

Etter arbeidsgiverperioden

Fra dag 17 er det NAV som betaler sykepengene. Arbeidsgiverens innsigelser er ikke bindende for NAV, men opplysninger om omstendighetene rundt sykmeldingen kan føre til at NAV vurderer saken nærmere. Hvordan sykepengene beregnes, står i artikkelen om lønn under sykdom.

En uenighet om sykmeldingen kan også påvirke samarbeidet om oppfølgingen. Arbeidsgiverens plikter til å følge opp sykmeldte gjelder uansett. Se artikkelen om sykefraværsoppfølging.

Mener arbeidsgiveren at fraværet ikke skyldes sykdom, kan det også reise arbeidsrettslige spørsmål.

Frister

• Melding om fravær: Sykepenger gis tidligst fra den dagen arbeidstakeren meldte fra, når det var mulig (§ 8-18).

• Legeerklæring: Innen 14 dager etter at arbeidsgiveren kan kreve legeerklæring (§ 8-18).

• Krav til NAV: Sykepenger gis for opptil tre måneder før den måneden kravet ble satt fram (§ 22-13 tredje ledd). Vent ikke med kravet.

• Arbeidsgiverens anke til nemnda: Tre uker fra meldingen om vedtaket er mottatt (§ 21-13).

Hva bør gjøres?

For arbeidstakere

1. Be arbeidsgiveren om en skriftlig begrunnelse for hvorfor sykepengene holdes tilbake.

2. Kontroller at arbeidstakeren meldte fra om fraværet i tide, og at sykmeldingen er levert.

3. Oppgi ikke diagnosen. Arbeidstakeren har ingen plikt til det.

4. Send et eget krav til NAV med formuleringen ovenfor. Gjør det raskt på grunn av tremånedersregelen.

5. Ta vare på all dokumentasjon av dialogen med arbeidsgiveren og legen.

For arbeidsgivere

1. Bestrid bare sykmeldingen når det finnes konkrete holdepunkter. Dokumenter hva tvilen bygger på.

2. Spør ikke om diagnose.

3. Gi arbeidstakeren en skriftlig begrunnelse, og forklar at vedkommende kan be NAV om å betale.

4. Vær forberedt på at NAV kan forskuttere og kreve beløpet tilbake. Klagefristen til ankenemnda er tre uker.

5. Fortsett sykefraværsoppfølgingen selv om partene er uenige om sykepengene.

Les også

• Egenmelding – regler for bruk, antall dager og tap av retten

• Lønn under sykdom – hvor mye utbetales, og hvem betaler?

• Sykefraværsoppfølging – hva må arbeidsgiver gjøre og når?

Se også siden om personalsaker for arbeidsgivere.

Ved spørsmål om en konkret sak kan Advokatfirmaet Sterk kontaktes for en kort samtale på telefon 22 46 46 46, på e-post til post@advokats.no eller via kontaktskjemaet.