Arbeidstaker eller oppdragstaker – hvordan avgjøres det?

Kort svar

En arbeidstaker er «enhver som utfører arbeid for og underordnet en annen» (arbeidsmiljøloven § 1-8). Det sentrale er om den som utfører arbeidet, løpende stiller sin personlige arbeidskraft til disposisjon, og om vedkommende er underordnet gjennom styring, ledelse og kontroll. Det avgjørende er de faktiske forholdene, ikke hva kontrakten kalles. Siden 1. januar 2024 skal det legges til grunn at det er et arbeidsforhold, med mindre oppdragsgiveren gjør det overveiende sannsynlig at det er et selvstendig oppdragsforhold.

Arbeidstaker eller oppdragstaker: definisjonen i loven

§ 1-8 første ledd ble endret ved lov 17. mars 2023 nr. 3, med virkning fra 1. januar 2024. Lovgiveren ønsket ikke å endre gjeldende rett, men å gi mer veiledning og synliggjøre avhengigheten og underordningen (HR-2025-2516-A, avsnitt 32). Det skal fortsatt gjøres en konkret helhetsvurdering, og arbeidstakerbegrepet skal tolkes vidt, slik at de som har behov for vern, blir vernet (avsnitt 33).

Momentene i helhetsvurderingen

I forarbeidene er det listet opp sju momenter som kan tale for et arbeidsforhold. Høyesterett gjengir dem i HR-2025-2516-A avsnitt 32:

1. Den som utfører arbeidet, har plikt til å stille sin personlige arbeidskraft til rådighet og kan ikke bruke medhjelpere for egen regning.

2. Den som utfører arbeidet, har plikt til å underordne seg oppdragsgiverens ledelse og kontroll av arbeidet.

3. Oppdragsgiveren stiller arbeidsrom, maskiner, redskap, materialer eller andre nødvendige hjelpemidler til rådighet.

4. Oppdragsgiveren bærer risikoen for arbeidsresultatet.

5. Den som utfører arbeidet, får vederlag i en eller annen form for lønn.

6. Tilknytningen er noenlunde stabil og kan sies opp med bestemte frister.

7. Arbeidet utføres hovedsakelig for én oppdragsgiver.

Listen er ikke uttømmende. Ingen av momentene er avgjørende alene. En typisk oppdragstaker har egen virksomhet, flere kunder, eget utstyr, påtar seg et avgrenset resultat og bærer risikoen hvis arbeidet må gjøres om. En typisk arbeidstaker får løpende instrukser om hva, når og hvordan arbeidet skal gjøres, og får betalt for tiden.

Hva partene har kalt avtalen, eller at den som utfører arbeidet har et enkeltpersonforetak og fakturerer, er ikke avgjørende alene.

Typiske gråsoner

Spørsmålet oppstår ofte i disse situasjonene:

• Frilansere og konsulenter som arbeider over lang tid for én kunde, med fast arbeidssted, faste arbeidstider og løpende instrukser.

• Enkeltpersonforetak som er opprettet etter ønske fra oppdragsgiveren, uten andre kunder.

• Tilkallingshjelp og vikarer som får betalt per time og settes opp på vaktlister.

• Plattformarbeid, der en app styrer oppdrag, pris og vurdering av arbeidet.

I slike tilfeller må de faktiske forholdene kartlegges nøye. Det er ikke uvanlig at kontrakten beskriver et selvstendig oppdrag, mens hverdagen ligner et ansettelsesforhold. Det er da hverdagen som teller.

Presumsjonsregelen

Etter § 1-8 første ledd siste punktum skal det legges til grunn at det foreligger et arbeidsforhold, med mindre oppdragsgiveren gjør det overveiende sannsynlig at det er et selvstendig oppdragsforhold.

Høyesterett har lagt til grunn at regelen gjelder bevisvurderingen. Den er bare relevant hvis det er tvil om de faktiske forholdene, for eksempel hvor mye instruksjon som faktisk ble gitt (HR-2025-2516-A avsnitt 34–37). Er faktum klart, er det den rettslige helhetsvurderingen som avgjør.

Hva betyr det å være arbeidstaker?

Foreligger det et arbeidsforhold, gjelder arbeidsmiljølovens regler. Det betyr blant annet:

• krav på skriftlig arbeidsavtale (§ 14-5),

• hovedregel om fast ansettelse (§ 14-9),

• vern mot usaklig oppsigelse (§ 15-7) og

• regler om arbeidstid og overtid (kapittel 10).

En oppsigelse fordi arbeidsgiveren vil sette ut driften til selvstendige oppdragstakere, er ikke saklig, med mindre det er nødvendig av hensyn til virksomhetens videre drift (§ 15-7 fjerde ledd).

Andre lover, for eksempel skatte-, folketrygd- og ferielovgivningen, har egne regler. Utfallet etter arbeidsmiljøloven er ikke nødvendigvis det samme som etter de andre lovene.

Frister

Loven har ingen egen frist for å kreve å bli anerkjent som arbeidstaker. Krav som følger av arbeidsforholdet, for eksempel lønn og feriepenger, foreldes etter de alminnelige reglene, normalt tre år fra forfall (foreldelsesloven § 2). Avslutter oppdragsgiveren samarbeidet, og mener oppdragstakeren at det i realiteten var en oppsigelse eller avskjed, bør vedkommende forholde seg til fristene i § 17-3 og § 17-4. Det er to uker for å kreve forhandlinger og åtte uker for søksmål.

Hva bør gjøres?

For arbeidstakere og oppdragstakere

1. Beskriv hvordan arbeidet faktisk utføres: hvem som bestemmer hva, når og hvordan, hvem som eier utstyret, og hvordan betalingen skjer.

2. Ta vare på instrukser, vaktlister, e-poster og fakturaer.

3. Vurder om arbeidet utføres for én eller flere oppdragsgivere, om det kan brukes medhjelpere, og hvem som bærer risikoen hvis noe går galt.

4. Den som mener å være arbeidstaker, bør ta det opp skriftlig med oppdragsgiveren og søke råd før vedkommende gir fra seg rettigheter.

For arbeidsgivere

1. Vurder hvert oppdrag konkret etter momentene ovenfor før kontrakten inngås.

2. Sørg for at praksis stemmer med kontrakten. Løpende instruksjon og kontroll trekker mot et arbeidsforhold.

3. Dokumenter hva som gjør oppdragstakeren selvstendig, fordi det er virksomheten som må gjøre dette overveiende sannsynlig ved tvil om faktum.

4. Gå gjennom etablerte oppdragsforhold jevnlig. Et samarbeid som starter som et avgrenset oppdrag, kan over tid utvikle seg til noe som ligner et ansettelsesforhold.

5. Er det i realiteten et arbeidsforhold, inngå skriftlig arbeidsavtale.

Les også

• Arbeidsavtale – hva skal den inneholde?

• Jobbe uten arbeidskontrakt – hvilke rettigheter gjelder?

• Midlertidig ansettelse – når er det lov etter § 14-9?

Se også siden om arbeidsavtaler og personalhåndbok.

Ved spørsmål om en konkret sak kan Advokatfirmaet Sterk kontaktes for en kort samtale på telefon 22 46 46 46, på e-post til post@advokats.no eller via kontaktskjemaet.