Beregne feriepenger – hva inngår i grunnlaget, og hvilken sats gjelder?
Faglig gjennomgått av
Servet Yildiz Stêrk, Advokat | Partner
Sist faglig gjennomgått:
Artikkelen er generell informasjon og ikke juridisk rådgivning i en konkret sak.

Fagartikkel
Kort svar
Feriepenger utgjør etter loven 10,2 prosent av feriepengegrunnlaget (ferieloven § 10 nr. 2). Grunnlaget er arbeidsvederlaget som er utbetalt i opptjeningsåret, det vil si kalenderåret før ferieåret (§ 4 og § 10 nr. 1). Arbeidstakere som fyller 60 år i ferieåret, får 2,3 prosentpoeng ekstra, men bare for den delen av grunnlaget som ikke overstiger 6 G (§ 10 nr. 3). Tariffavtale eller arbeidsavtale kan gi mer enn loven.
Beregne feriepenger: slik finnes grunnlaget
Feriepengene beregnes av det arbeidsvederlaget som faktisk er utbetalt i opptjeningsåret. Det er utbetalingstidspunktet som avgjør, ikke når arbeidet ble utført. Lønn for desember som utbetales i januar, inngår derfor i grunnlaget for det året den utbetales.
Som arbeidsvederlag regnes i utgangspunktet alt arbeidstakeren får som vederlag for arbeidet: fastlønn, timelønn, overtidsbetaling, provisjon, bonus og tillegg av ulike slag. Utbetalinger som dekker utgifter til bilhold, kost, losji og lignende, regnes ikke som arbeidsvederlag.
Loven holder i tillegg uttrykkelig utenfor (§ 10 nr. 1 bokstav a–d):
feriepenger som er utbetalt i opptjeningsåret,
andel av nettoutbytte,
fast godtgjøring som opptjenes og utbetales uavhengig av fravær på ferie, og
verdien av varer, tjenester eller andre fordeler som ikke er pengeytelser.
Verdien av kost som mottas som del av arbeidsvederlaget, skal likevel tas med. Fri telefon, firmabil og andre naturalytelser gir derfor som utgangspunkt ikke feriepenger, fordi de ikke er pengeytelser. Det samme gjelder rene utgiftsgodtgjørelser som kjøregodtgjørelse og diettpenger. Overtidsbetaling, provisjon og bonus som er knyttet til arbeidsinnsatsen, gir derimot feriepenger. Feriepengegrunnlaget skal fremgå av den årlige sammenstillingen arbeidsgiveren sender arbeidstakeren.
Om en bestemt bonus eller et tillegg er «fast godtgjøring som opptjenes og utbetales uavhengig av fravær på ferie», kan være tvilsomt. Det må vurderes ut fra hvordan ordningen faktisk fungerer.
Sykdom og permisjon i opptjeningsåret
Fravær betyr ikke nødvendigvis at arbeidstakeren taper feriepenger:
Sykepenger i arbeidsgiverperioden regnes som arbeidsvederlag og gir feriepenger fra arbeidsgiveren (§ 10 nr. 4).
Omsorgspenger ved barns eller barnepassers sykdom gir feriepenger fra arbeidsgiveren for inntil 10 dager.
Sykepenger fra NAV gir feriepenger fra trygden for inntil 48 sykepengedager i hvert opptjeningsår (folketrygdloven § 8-33).
Foreldrepenger gir feriepenger fra trygden for inntil 12 uker med full sats eller inntil 15 uker med 80 prosent sats. For svangerskapspenger gjelder inntil 64 dager.
Feriepenger fra trygden utbetales i andre halvdel av mai (ferieloven § 11 nr. 8). Har arbeidsgiveren betalt full lønn under sykdommen og fått sykepengene refundert, skal arbeidsgiveren også betale feriepengene. Arbeidsgiveren kan da kreve feriepengene fra trygden for samme tidsrom (folketrygdloven § 22-3).
Satsen: 10,2 prosent – og 12,5 over 60 år
Lovens alminnelige sats er 10,2 prosent. Den er beregnet ut fra lovens ferie på 25 virkedager.
Fyller arbeidstakeren 60 år i løpet av ferieåret, har vedkommende rett til seks ekstra feriedager (§ 5 nr. 2), og satsen øker med 2,3 prosentpoeng. Tillegget gis bare for den delen av grunnlaget som ikke overstiger 6 G. Det grunnbeløpet som gjaldt 31. desember i opptjeningsåret, brukes. Fratrer arbeidstakeren i opptjeningsåret, gjelder grunnbeløpet på fratredelsestidspunktet.
Grunnbeløpet er 136 549 kroner fra 1. mai 2026. 6 G utgjør da 819 294 kroner. Grunnbeløpet justeres som regel fra 1. mai hvert år, så for opptjeningsåret 2026 er det dette beløpet som gjelder per 31. desember.
Eksempler
Vanlig arbeidstaker: Arbeidstakeren fikk utbetalt 600 000 kroner i arbeidsvederlag i 2026. Feriepengene utgjør 10,2 prosent av dette, altså 61 200 kroner, som utbetales i 2027.
Arbeidstaker som fyller 60 år i 2027: Feriepengegrunnlaget for 2026 er 900 000 kroner. Ordinære feriepenger blir 91 800 kroner. Tillegget på 2,3 prosent beregnes bare av 819 294 kroner og blir 18 843,76 kroner. Samlet utgjør feriepengene 110 643,76 kroner.
Avtalt femte ferieuke og høyere sats
Loven gir minimumsrettigheter. Arbeidsgiver og arbeidstaker kan avtale at arbeidstakeren skal ha det bedre, for eksempel en femte ferieuke og en høyere feriepengesats. Mange tariffavtaler har slike regler. Reglene om beregning av feriepenger i § 10 kan også fravikes ved tariffavtale (§ 10 nr. 6). En arbeidsavtale kan derimot ikke gi arbeidstakeren dårligere vilkår enn loven (§ 3).
Frister
Utbetaling: Feriepengene utbetales siste vanlige lønningsdag før ferien. Arbeidstakeren kan kreve å få dem senest én uke før ferien tar til (§ 11 nr. 1).
Når arbeidstakeren slutter: Alle opptjente feriepenger skal utbetales siste vanlige lønningsdag før fratreden (§ 11 nr. 3). Se feriepenger når arbeidsforholdet slutter.
Foreldelse: Krav på feriepenger foreldes som hovedregel etter tre år fra forfall (foreldelsesloven §§ 2 og 3).
Hva bør gjøres?
For arbeidstakere
Finn feriepengegrunnlaget på sammenstillingen fra arbeidsgiveren eller på lønnsslippen for desember.
Kontroller at bonus, provisjon og overtid er med hvis de er utbetalt i opptjeningsåret.
Sjekk arbeidsavtalen og eventuell tariffavtale for høyere sats.
Ta opp avvik skriftlig med arbeidsgiveren før ferien.
For arbeidsgivere
Sørg for at lønnssystemet behandler hver ytelse riktig etter § 10 nr. 1.
Husk tillegget for dem som fyller 60 år i ferieåret, med 6 G-grensen.
Vis feriepengegrunnlaget på sammenstillingen og lønnsslippen.
Trekk i feriepenger krever hjemmel etter arbeidsmiljøloven § 14-15, se trekk i lønn.
Les også
Ferie og feriepenger når arbeidsforholdet slutter – sluttoppgjøret
Trekk i lønn og feriepenger – når kan arbeidsgiver gjøre det?
Se også siden om arbeidsavtale, lønn og feriepenger.
Ved spørsmål om en konkret sak kan Advokatfirmaet Sterk kontaktes for en kort samtale på telefon 22 46 46 46, på e-post til post@advokats.no eller via kontaktskjemaet.
Står du i en lignende situasjon?
Du kan kontakte oss for en kort samtale om saken. Ring oss på 22 46 46 46 eller bruk kontaktskjemaet.
Skrevet av
Servet Yildiz Stêrk
Advokat | Partner
Les også
Relaterte artikler
Oppsigelsesbrev fra arbeidsgiver – hva må det inneholde?
Et oppsigelsesbrev fra arbeidsgiver må være skriftlig, leveres på riktig måte og inneholde bestemte opplysninger om rettigheter og frister. Mangler brevet slike opplysninger, kan oppsigelsen bli kjent ugyldig. Her er kravene og følgene av feil.
Erstatning ved usaklig oppsigelse – hva kan kreves?
Erstatning ved usaklig oppsigelse skal dekke økonomisk tap og eventuelt ikke-økonomisk skade. Erstatningen fastsettes etter en rimelighetsvurdering. Her er reglene og fristene.
Midlertidig ansatt i tre år – når foreligger rett til fast ansettelse?
Den som har vært midlertidig ansatt i tre år sammenhengende, kan ha rett til fast ansettelse. Treårsregelen gjelder midlertidig ansettelse for arbeid av midlertidig karakter og vikariat, også i kombinasjon. Her er vilkårene, beregningen og hva arbeidstakeren kan gjøre.
Telefon
E-post
Besøksadresse
St. Olavs plass 3, 0165 Oslo
Postadresse
Postboks 203 Sentrum, 0103 Oslo
Kontortid
09.00–17.00

