Trekk i lønn og feriepenger – når kan arbeidsgiver gjøre det?

Kort svar

Arbeidsgiveren kan som hovedregel ikke trekke i lønn eller feriepenger. Trekk er bare lovlig i de tilfellene som er listet opp i arbeidsmiljøloven § 14-15 tredje ledd: når trekket er hjemlet i lov, gjelder egenandel til tjenestepensjon, er avtalt skriftlig på forhånd, gjelder fagforeningskontingent etter tariffavtale, gjelder visse erstatningskrav, eller skyldes streik eller lockout. Det samme gjelder for feriepenger (ferieloven § 11 nr. 7).

Når er trekk i lønn lovlig?

Utgangspunktet er at lønnen skal utbetales uavkortet. Lovens liste over unntak er uttømmende. Trekk kan gjøres bare:

• a. når det er hjemlet i lov. Det vanligste eksempelet er forskuddstrekk av skatt. Også utleggstrekk som namsmannen har besluttet, bygger på lov.

• b. for arbeidstakerens egenandel til tjenestepensjon etter foretakspensjonsloven, innskuddspensjonsloven eller offentlige tjenestepensjonsordninger.

• c. når det på forhånd er fastsatt ved skriftlig avtale.

• d. for fagforeningskontingent når tariffavtalen har regler om det, herunder premie til kollektiv forsikring knyttet til medlemskapet og avgift til opplysnings- og utviklingsfond eller lavtlønnsfond.

• e. for erstatning for skade eller tap arbeidstakeren forsettlig eller grovt uaktsomt har påført virksomheten i forbindelse med arbeidet, eller når arbeidstakeren rettsstridig fratrer stillingen. Arbeidstakeren må skriftlig ha erkjent ansvaret, eller ansvaret må være fastslått ved dom.

• f. ved streik eller lockout, når lønnsrutinene gjorde det praktisk umulig å ta hensyn til fraværet i avregningsperioden.

Faller trekket utenfor listen, er det ulovlig, selv om arbeidsgiveren har et reelt krav mot arbeidstakeren.

Skriftlig avtale må være konkret

Det mest praktiske grunnlaget er skriftlig avtale (bokstav c). Høyesteretts flertall har slått fast at en generell klausul i arbeidsavtalen om at arbeidsgiveren kan justere feil utlønning ved senere lønningsdager, ikke er nok (HR-2021-2532-A avsnitt 48). Avtalen må konkretisere det aktuelle trekket slik at arbeidstakeren beholder forutsigbarhet for lønnen sin. Ved feilutbetaling betyr det i praksis at avtalen må inngås i forbindelse med feilutbetalingen eller etterpå (HR-2021-2532-A avsnitt 45).

Trekk for faste, forutsigbare kostnader kan derimot avtales allerede i arbeidsavtalen. Høyesterett nevnte som eksempel avtalte husleie- eller kantinekostnader som arbeidstakeren løpende pådrar seg.

Dommen gjaldt bestemmelsen før lovendringen 1. juli 2022, da listen over unntak sto i andre ledd. Ordlyden i bokstav c er den samme i dag.

Feilutbetaling og andre krav

At arbeidsgiveren har utbetalt for mye, gir ikke i seg selv rett til å trekke beløpet i neste lønn. Uten et gyldig trekkgrunnlag må arbeidsgiveren ta opp kravet med arbeidstakeren. Blir partene ikke enige, må arbeidsgiveren eventuelt forfølge kravet på vanlig måte. Høyesterett pekte på at det er rimelig at arbeidsgiveren da bærer søksmålsbyrden (HR-2021-2532-A avsnitt 47). Om arbeidstakeren plikter å betale tilbake, er et eget spørsmål som beror på en konkret vurdering. Se tilbakebetaling av for mye lønn.

Det samme gjelder andre krav arbeidsgiveren mener å ha, for eksempel for utstyr som ikke er levert tilbake eller kurs som skal refunderes. Er trekket ikke avtalt konkret og skriftlig på forhånd, og faller det ikke inn under bokstav e, kan det ikke gjøres i lønnen.

Trekk for erstatning: drøfting først

Ved trekk for erstatning etter bokstav e gjelder et eget saksbehandlingskrav. Før trekket gjøres, skal arbeidsgiveren drøfte grunnlaget for trekket og beløpets størrelse med arbeidstakeren og arbeidstakerens tillitsvalgte, med mindre arbeidstakeren selv ikke ønsker det (§ 14-15 femte ledd). Vanlig uaktsomhet er ikke nok. Det kreves forsett eller grov uaktsomhet, og skriftlig erkjennelse eller dom.

Arbeidstakeren skal beholde nok til livsopphold

Ved trekk etter bokstav c, e og f skal trekket begrenses til den delen av kravet som overstiger det arbeidstakeren med rimelighet trenger til underhold for seg og sin husstand (§ 14-15 fjerde ledd). Loven angir ikke noe fast beløp. Vurderingen må ta utgangspunkt i arbeidstakerens faktiske situasjon, for eksempel boutgifter og forsørgelsesbyrde.

Trekk i feriepenger

Feriepenger er lønn i ferieloven og har samme vern. Ferieloven § 11 nr. 7 viser til arbeidsmiljøloven § 14-15 når det gjelder adgangen til trekk i feriepenger. Arbeidsgiveren kan altså ikke holde tilbake feriepenger for å dekke et krav mot arbeidstakeren, med mindre et av unntakene i tredje ledd gjelder. Les mer om hvordan feriepenger beregnes og om feriepenger når arbeidsforholdet slutter.

Lønnsslippen skal vise trekket

Ved utbetalingen eller straks etter skal arbeidstakeren få en skriftlig oppgave over beregningsmåten for lønnen, beregningsgrunnlaget for feriepenger og trekk som er gjort (§ 14-15 sjette ledd). Et trekk som ikke fremgår av lønnsslippen, er vanskelig å etterprøve og bør tas opp med arbeidsgiveren med en gang.

Frister

• Foreldelse: Krav på lønn som er trukket ulovlig, foreldes som hovedregel etter tre år (foreldelsesloven § 2). Fristen regnes fra den dagen beløpet skulle vært utbetalt (§ 3 nr. 1).

• Drøfting ved erstatningstrekk: skal skje før trekket gjøres (§ 14-15 femte ledd).

• Tariffavtale kan ha egne frister for å reise krav. Sjekk avtalen hvis den gjelder for arbeidstakeren.

Hva bør gjøres?

For arbeidstakere

1. Sammenlign lønnsslippen med arbeidsavtalen, og noter hvilke trekk arbeidstakeren ikke kjenner igjen.

2. Be skriftlig om hjemmelen for trekket: hvilken bokstav i § 14-15 tredje ledd, og hvilken avtale det bygger på.

3. Ikke signer en avtale om trekk uten å forstå beløp, periode og hva det gjelder.

4. Krev det trukne beløpet utbetalt hvis trekket ikke har lovlig grunnlag, og ta kontakt med tillitsvalgt hvis arbeidstakeren har det.

For arbeidsgivere

1. Kontroller at hvert trekk har grunnlag i § 14-15 tredje ledd før lønnskjøringen.

2. Ved feilutbetaling: ta kontakt med arbeidstakeren, forklar feilen og inngå eventuelt en konkret skriftlig avtale om nedbetaling.

3. Ved erstatningskrav: sørg for skriftlig erkjennelse eller dom, og gjennomfør drøftingen før trekket.

4. Vurder underholdsgrensen, og vis alle trekk på lønnsslippen.

Les også

• Arbeidsgiver betaler ikke lønn – hvordan kan lønnskravet drives inn?

• Tilbakebetaling av for mye utbetalt lønn – når må beløpet betales tilbake?

• Beregne feriepenger – hva inngår i grunnlaget, og hvilken sats gjelder?

• Ferie og feriepenger når arbeidsforholdet slutter – sluttoppgjøret

Se også siden om arbeidsavtale, lønn og feriepenger.

Ved spørsmål om en konkret sak kan Advokatfirmaet Sterk kontaktes for en kort samtale på telefon 22 46 46 46, på e-post til post@advokats.no eller via kontaktskjemaet.