Bonus og provisjon – hva kan arbeidstakeren kreve?
Faglig gjennomgått av
Servet Yildiz Stêrk, Advokat | Partner
Sist faglig gjennomgått:
Artikkelen er generell informasjon og ikke juridisk rådgivning i en konkret sak.

Fagartikkel
Kort svar
Loven gir ingen generell rett til bonus eller provisjon. Om arbeidstakeren har krav på det, og hvor mye, avhenger av arbeidsavtalen, bonus- eller provisjonsordningen og eventuelt tariffavtalen. Tillegg og godtgjøringer som ikke inngår i lønnen, skal angis særskilt i arbeidsavtalen (arbeidsmiljøloven § 14-6 første ledd bokstav i). Endringer skal tas inn i avtalen senest den dagen de trer i kraft (§ 14-8). Bonus og provisjon som er arbeidsvederlag, gir som hovedregel også feriepenger.
Bonus og provisjon: hva er forskjellen?
Provisjon er vanligvis en godtgjøring som regnes ut fra salg eller omsetning arbeidstakeren selv har bidratt til, for eksempel en prosent av salgsbeløpet. Den er ofte en fast del av lønnssystemet.
Bonus er et videre begrep. Den kan være knyttet til individuelle mål, til avdelingens eller selskapets resultat, eller være en engangsutbetaling. Noen bonusordninger gir et klart krav når målene er nådd. Andre gir arbeidsgiveren et skjønn.
Begge er en del av godtgjøringen for arbeidet. Det avgjørende er ikke hva ordningen kalles, men hva som er avtalt.
Avtalen avgjør
Det første spørsmålet er alltid hva avtalen sier. Typiske spørsmål er:
Er bonusen avtalt som et krav når bestemte vilkår er oppfylt, eller er den skjønnsmessig?
Hvordan beregnes provisjonen, og hva regnes som omsetning?
Når er bonusen eller provisjonen opptjent, og når forfaller den?
Hva skjer hvis arbeidstakeren er borte, eller hvis arbeidsforholdet opphører før utbetaling?
Står det i avtalen at bonusen er skjønnsmessig, har arbeidsgiveren større frihet. Har arbeidsgiveren likevel betalt bonus etter et fast mønster over tid, kan det spørres om en praksis har gitt arbeidstakeren et krav.
Er avtalen uklar og utformet av arbeidsgiveren, kan det tale for at uklarheten går ut over arbeidsgiveren. Høyesterett har lagt til grunn et slikt utgangspunkt for standardklausuler i arbeidsavtaler (HR-2021-2532-A avsnitt 57, om en annen type klausul).
Hva skal stå i arbeidsavtalen?
Arbeidsavtalen skal angi lønnen ved arbeidsforholdets begynnelse, eventuelle tillegg og andre godtgjøringer som ikke inngår i lønnen, og utbetalingsmåte og tidspunkt. De ulike elementene skal angis særskilt (§ 14-6 første ledd bokstav i). En provisjonsordning eller en avtalt bonus bør derfor fremgå av arbeidsavtalen eller et vedlegg som avtalen viser til. Se arbeidsavtale – hva skal den inneholde.
Endres ordningen, skal endringen tas inn i arbeidsavtalen tidligst mulig og senest den dagen endringen trer i kraft (§ 14-8). Det sier noe om dokumentasjon, ikke om arbeidsgiveren har rett til å endre ordningen. Om arbeidsgiveren kan endre en bonusordning ensidig, avhenger av avtalen og grensene for styringsretten.
Feriepenger av bonus og provisjon
Feriepenger beregnes av arbeidsvederlag som er utbetalt i opptjeningsåret (ferieloven § 10 første ledd). Bonus og provisjon inngår som hovedregel i grunnlaget. Unntaket er blant annet fast godtgjøring som opptjenes og utbetales uavhengig av fravær på ferie (bokstav c). Hvordan grunnlaget beregnes, står i beregne feriepenger.
Fravær, oppsigelse og sluttavtale
Loven har ingen egne regler om bonus eller provisjon ved sykefravær, permisjon eller oppsigelse. Svaret må derfor finnes i avtalen.
Fravær: Mange ordninger regulerer om fravær gir avkortning. Er det ikke regulert, må avtalen tolkes.
Oppsigelse: Noen ordninger krever at arbeidstakeren er ansatt på utbetalingstidspunktet. Om et slikt vilkår gjelder fullt ut når arbeidsgiveren selv har sagt arbeidstakeren opp, kan være et spørsmål om tolkning og rimelighet.
Provisjon etter fratreden: Salg arbeidstakeren har gjort før vedkommende slutter, men som faktureres senere, kan gi krav hvis avtalen gir det.
En avtale kan helt eller delvis settes til side eller endres hvis det ville virke urimelig å gjøre den gjeldende (avtaleloven § 36). Terskelen er høy.
Skal arbeidstakeren inngå en sluttavtale, bør bonus og provisjon reguleres uttrykkelig. Se sluttavtale – hva bør avklares.
Eksempel
(Eksemplet er oppdiktet.) Jonas er selger og har 3 prosent provisjon av salg han har inngått. Avtalen sier at provisjon utbetales måneden etter at kunden har betalt. Han sier opp, og i oppsigelsestiden inngår han en stor avtale som kunden betaler to måneder etter at han har sluttet. Avtalen sier ikke noe om provisjon etter fratreden. Da blir spørsmålet om provisjonen ble opptjent da salget ble inngått, eller først da kunden betalte. Svaret avhenger av hvordan provisjonsavtalen tolkes.
Frister
Foreldelse: Krav på bonus eller provisjon foreldes som hovedregel tre år etter forfall (foreldelsesloven §§ 2 og 3).
Avtalte frister: Mange ordninger har egne frister for å reise innsigelser mot beregningen. Sjekk avtalen.
Hva bør gjøres?
For arbeidstakere
Finn frem arbeidsavtalen og alle dokumenter om bonus- eller provisjonsordningen.
Kontroller at bonus og provisjon står på lønnsslippen og inngår i feriepengegrunnlaget.
Be om beregningsgrunnlaget hvis arbeidstakeren er uenig i beløpet.
Får arbeidstakeren sluttavtale, sørg for at opptjent bonus og provisjon er regulert.
For arbeidsgivere
Beskriv ordningen skriftlig: vilkår, beregning, opptjening, forfall og hva som skjer ved fravær og opphør.
Si tydelig fra om en bonus er skjønnsmessig, og vær konsekvent.
Ta endringer inn i arbeidsavtalen senest når de trer i kraft.
Ta med bonus og provisjon i feriepengegrunnlaget.
Les også
Se også siden om arbeidsavtale, lønn og feriepenger.
Ved spørsmål om en konkret sak kan Advokatfirmaet Sterk kontaktes for en kort samtale på telefon 22 46 46 46, på e-post til post@advokats.no eller via kontaktskjemaet.
Står du i en lignende situasjon?
Du kan kontakte oss for en kort samtale om saken. Ring oss på 22 46 46 46 eller bruk kontaktskjemaet.
Skrevet av
Servet Yildiz Stêrk
Advokat | Partner
Les også
Relaterte artikler
Oppsigelsesbrev fra arbeidsgiver – hva må det inneholde?
Et oppsigelsesbrev fra arbeidsgiver må være skriftlig, leveres på riktig måte og inneholde bestemte opplysninger om rettigheter og frister. Mangler brevet slike opplysninger, kan oppsigelsen bli kjent ugyldig. Her er kravene og følgene av feil.
Erstatning ved usaklig oppsigelse – hva kan kreves?
Erstatning ved usaklig oppsigelse skal dekke økonomisk tap og eventuelt ikke-økonomisk skade. Erstatningen fastsettes etter en rimelighetsvurdering. Her er reglene og fristene.
Midlertidig ansatt i tre år – når foreligger rett til fast ansettelse?
Den som har vært midlertidig ansatt i tre år sammenhengende, kan ha rett til fast ansettelse. Treårsregelen gjelder midlertidig ansettelse for arbeid av midlertidig karakter og vikariat, også i kombinasjon. Her er vilkårene, beregningen og hva arbeidstakeren kan gjøre.
Telefon
E-post
Besøksadresse
St. Olavs plass 3, 0165 Oslo
Postadresse
Postboks 203 Sentrum, 0103 Oslo
Kontortid
09.00–17.00

