Hviletid mellom vakter – hvor mye fri skal arbeidstakeren ha?
Faglig gjennomgått av
Servet Yildiz Stêrk, Advokat | Partner
Sist faglig gjennomgått:
Artikkelen er generell informasjon og ikke juridisk rådgivning i en konkret sak.

Fagartikkel
Kort svar
Arbeidstakeren skal ha minst 11 timer sammenhengende arbeidsfri i løpet av 24 timer, plassert mellom to hovedarbeidsperioder, og en sammenhengende fri periode på minst 35 timer i løpet av sju dager (arbeidsmiljøloven § 10-8). I virksomheter med tariffavtale kan arbeidsgiveren og de tillitsvalgte skriftlig avtale kortere hvile, men aldri under 8 timer i døgnet eller 28 timer i uken, og arbeidstakeren skal da få tilsvarende kompenserende hvile.
Hviletid: hovedreglene
Arbeidsmiljøloven har to grunnregler om hvile:
Daglig hvile: minst 11 timer sammenhengende arbeidsfri i løpet av 24 timer. Den arbeidsfrie perioden skal ligge mellom to hovedarbeidsperioder (§ 10-8 første ledd).
Ukentlig hvile: en sammenhengende arbeidsfri periode på 35 timer i løpet av sju dager (andre ledd).
Det er den sammenhengende friperioden som teller. To korte friperioder kan ikke legges sammen for å nå 11 eller 35 timer.
Eksempel: (Eksemplet er oppdiktet.) Slutter kveldsvakten klokken 22, kan neste vakt som hovedregel tidligst begynne klokken 09 dagen etter. Et vaktskifte fra kveld klokken 23 til dag klokken 07 gir bare åtte timer fri og krever et lovlig avtalegrunnlag.
Når loven sier at hvilen skal ligge mellom to «hovedarbeidsperioder», reiser det spørsmål ved delte vakter og korte arbeidsøkter.
Søndagsfri
Den ukentlige friperioden skal så langt det er mulig omfatte søndag. Har arbeidstakeren arbeidet på en søn- eller helgedag, skal vedkommende ha fri det følgende søn- og helgedagsdøgnet (§ 10-8 fjerde ledd).
Arbeidstakeren og arbeidsgiveren kan skriftlig avtale en ordning som i gjennomsnitt gir vedkommende fri annenhver søn- og helgedag over 26 uker. Det ukentlige fridøgnet må likevel falle på en søn- eller helgedag minst hver fjerde uke. Departementet kan gi forskrift om en annen fordeling av fridøgnene (femte ledd).
Når kan hviletiden kortes ned?
Loven gir to adganger til avtale om kortere hvile (§ 10-8 tredje ledd):
Tariffbundne virksomheter: Arbeidsgiveren og de tillitsvalgte kan skriftlig avtale unntak fra 11 og 35 timer. Det kan ikke avtales kortere fri enn 8 timer i løpet av 24 timer eller 28 timer i løpet av sju dager. Avtalen forutsetter at arbeidstakerne sikres tilsvarende kompenserende hvile, eller annet passende vern der det ikke er mulig.
Virksomheter uten tariffavtale: Arbeidsgiveren og arbeidstakernes representanter kan på samme vilkår skriftlig avtale arbeid i den arbeidsfrie perioden når det er nødvendig for å unngå alvorlige driftsforstyrrelser.
Grensen på 8 timer gjelder ikke når overtid eller utkalling under beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet er nødvendig for å unngå alvorlige driftsforstyrrelser.
Arbeidstilsynet omtaler grensen på 28 timer fri hver uke som en absolutt grense ved slike avtaler.
Kompenserende hvile
Når den daglige hvilen kortes ned etter avtale, skal arbeidstakeren få en tilsvarende periode med kompenserende hvile, time for time. Arbeidstilsynet skriver at hvilen skal gis så snart som mulig, og senest etter den andre arbeidsperioden.
Eksempel fra Arbeidstilsynet: Arbeider arbeidstakeren 16 timer, har 8 timer fri og arbeider nye 13 timer, skal vedkommende etterpå ha minst 14 timer fri: 11 timer ordinær hvile og 3 timer kompenserende hvile.
Merk at 16 timers arbeid i døgnet bare er lovlig når det er avtalt unntak fra 13-timersgrensen for samlet arbeidstid (§ 10-6 åttende og niende ledd). Se artikkelen om hvor mye overtid som er lov.
Pauser er noe annet
Hviletid må ikke forveksles med pauser i arbeidstiden. Arbeidstakeren skal ha minst én pause når den daglige arbeidstiden er over fem og en halv time, og pausene skal til sammen være minst en halv time hvis arbeidsdagen er minst åtte timer. Kan arbeidstakeren ikke fritt forlate arbeidsplassen i pausen, eller finnes det ikke tilfredsstillende pauserom, regnes pausen som arbeidstid (§ 10-9).
Unntak
Arbeidstidskapitlet, også reglene om hvile, gjelder ikke for arbeidstakere i ledende stilling eller særlig uavhengig stilling, bortsett fra grunnreglene i § 10-2 første, andre og fjerde ledd (§ 10-12 første og andre ledd). Unntaket er snevert, se artikkelen om særlig uavhengig stilling.
Reglene kan også fravikes ved naturhendelser, ulykker eller andre uforutsette hendelser for å avverge fare for liv eller eiendom, og da med kompenserende hvile (tredje ledd). Fagforeninger med innstillingsrett kan inngå tariffavtale som fraviker reglene, men unntak fra 11 og 35 timer forutsetter kompenserende hvile eller annet passende vern (fjerde ledd). Arbeidstilsynet kan i visse tilfeller samtykke til andre ordninger (sjette og sjuende ledd).
Uansett skal arbeidstidsordningen være slik at arbeidstakeren ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger (§ 10-2 første ledd).
Frister
Daglig hvile: minst 11 timer sammenhengende i løpet av 24 timer (§ 10-8 første ledd).
Ukentlig hvile: minst 35 timer sammenhengende i løpet av sju dager (andre ledd).
Ved avtale: aldri under 8 og 28 timer, med kompenserende hvile (tredje ledd).
Søn- og helgedager: fri minst hver fjerde uke ved gjennomsnittsordning (fjerde ledd).
Hva bør gjøres?
For arbeidstakere
Sjekk turnusplanen for korte vaktskifter, særlig kveld til dag.
Før egen oversikt over når vaktene faktisk begynner og slutter.
Spør tillitsvalgt eller arbeidsgiver hvilken avtale som gir grunnlag for kortere hvile, og om kompenserende hvile er gitt.
For arbeidsgivere
Kontroller turnus og vaktplaner mot 11 og 35 timer før de publiseres.
Ha skriftlig avtale med tillitsvalgte eller representanter før hvilen kortes ned, og registrer kompenserende hvile.
Bruk oversikten over arbeidstid (§ 10-7) til å avdekke brudd.
Ta arbeidstid og hvile med i risikovurderingen i HMS-arbeidet.
Les også
Se også siden om HMS-ansvar.
Ved spørsmål om en konkret sak kan Advokatfirmaet Sterk kontaktes for en kort samtale på telefon 22 46 46 46, på e-post til post@advokats.no eller via kontaktskjemaet.
Står du i en lignende situasjon?
Du kan kontakte oss for en kort samtale om saken. Ring oss på 22 46 46 46 eller bruk kontaktskjemaet.
Skrevet av
Servet Yildiz Stêrk
Advokat | Partner
Les også
Relaterte artikler
Oppsigelsesbrev fra arbeidsgiver – hva må det inneholde?
Et oppsigelsesbrev fra arbeidsgiver må være skriftlig, leveres på riktig måte og inneholde bestemte opplysninger om rettigheter og frister. Mangler brevet slike opplysninger, kan oppsigelsen bli kjent ugyldig. Her er kravene og følgene av feil.
Erstatning ved usaklig oppsigelse – hva kan kreves?
Erstatning ved usaklig oppsigelse skal dekke økonomisk tap og eventuelt ikke-økonomisk skade. Erstatningen fastsettes etter en rimelighetsvurdering. Her er reglene og fristene.
Midlertidig ansatt i tre år – når foreligger rett til fast ansettelse?
Den som har vært midlertidig ansatt i tre år sammenhengende, kan ha rett til fast ansettelse. Treårsregelen gjelder midlertidig ansettelse for arbeid av midlertidig karakter og vikariat, også i kombinasjon. Her er vilkårene, beregningen og hva arbeidstakeren kan gjøre.
Telefon
E-post
Besøksadresse
St. Olavs plass 3, 0165 Oslo
Postadresse
Postboks 203 Sentrum, 0103 Oslo
Kontortid
09.00–17.00

