Hvor mye overtid er lov? Grensene i arbeidsmiljøloven

Kort svar

Etter arbeidsmiljøloven kan overtid ikke overstige 10 timer i løpet av sju dager, 25 timer i løpet av fire sammenhengende uker og 200 timer i løpet av 52 uker (arbeidsmiljøloven § 10-6 fjerde ledd). Alle tre grensene gjelder samtidig. I tillegg må samlet arbeidstid ikke overstige 13 timer i løpet av 24 timer eller 48 timer i løpet av sju dager. Rammene kan utvides ved avtale med tillitsvalgte i tariffbundne virksomheter eller ved tillatelse fra Arbeidstilsynet, men da må arbeidstakeren selv si seg villig.

Hvor mye overtid er lov: de tre grensene

Overtid er arbeid utover lovens grense for alminnelig arbeidstid, som er ni timer i løpet av 24 timer og 40 timer i løpet av sju dager (§ 10-4). Hva som er forskjellen på overtid og merarbeid, står i artikkelen om overtid eller merarbeid.

Lovens hovedramme for overtid er:

• inntil 10 timer i løpet av sju dager

• inntil 25 timer i løpet av fire sammenhengende uker

• inntil 200 timer innenfor en periode på 52 uker

Grensene virker sammen. Selv om det er rom innenfor årsrammen, kan ikke en enkelt uke ha mer enn ti timer overtid. Og selv om hver uke holder seg under ti timer, kan fire uker på rad med ti timer bryte grensen på 25 timer.

Hvordan beregnes periodene?

Loven sier ikke selv om periodene er faste eller løpende. Arbeidstilsynet beskriver det slik:

• Sju dager: en fast periode, vanligvis kalenderuken. Partene kan avtale en annen fast periode, men arbeidsgiveren kan ikke flytte den fra uke til uke.

• Fire sammenhengende uker: en løpende periode. Grensen på 25 timer gjelder for enhver fireukersperiode, så arbeidsgiveren må hver uke se på overtiden de tre foregående ukene.

• 52 uker: en fast periode, for eksempel kalenderåret eller fra 1. april til 31. mars.

Arbeidsgiveren skal ha en oversikt som viser hvor mye hver arbeidstaker har arbeidet. Oversikten skal være tilgjengelig for Arbeidstilsynet og de tillitsvalgte (§ 10-7). Uten en slik oversikt er det vanskelig å vise at grensene er overholdt.

Overtid krever et særlig og tidsavgrenset behov

Grensene sier hvor mye overtid som er lov, ikke når. Arbeid utover avtalt arbeidstid kan bare skje når det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov (§ 10-6 første ledd). Overtid kan altså ikke være en fast del av driften. Før overtid settes i gang, skal arbeidsgiveren om mulig drøfte nødvendigheten med de tillitsvalgte (tredje ledd).

Samlet arbeidstid: 13 og 48 timer

I tillegg til overtidsrammen gjelder grenser for samlet arbeidstid, altså ordinær tid og overtid til sammen. Samlet arbeidstid må ikke overstige 13 timer i løpet av 24 timer eller 48 timer i løpet av sju dager. Grensen på 48 timer kan gjennomsnittsberegnes over åtte uker, men ikke slik at noen enkelt uke overstiger 69 timer (§ 10-6 åttende ledd).

I tariffbundne virksomheter kan arbeidsgiveren og de tillitsvalgte skriftlig avtale unntak fra 13-timersgrensen, men aldri mer enn 16 timer i løpet av 24 timer. Arbeidstakeren skal da sikres tilsvarende kompenserende hvile eller annet passende vern (niende ledd).

Reglene om daglig og ukentlig hvile kommer i tillegg og kan i praksis begrense hvor mye av overtidsrammen som kan brukes. Se artikkelen om hviletid.

Arbeider arbeidstakeren mer enn to timer etter at den alminnelige arbeidstiden er slutt, skal vedkommende ha en pause på minst en halv time. Pausen regnes som arbeidstid og godtgjøres som overtid, men teller ikke med i overtidsrammen (§ 10-9 andre ledd).

Utvidede rammer

Rammene kan utvides på tre måter:

• Avtale med tillitsvalgte: I virksomheter bundet av tariffavtale kan arbeidsgiveren og de tillitsvalgte skriftlig avtale inntil 20 timer i løpet av sju dager, 50 timer i løpet av fire sammenhengende uker og 300 timer i løpet av 52 uker (§ 10-6 femte ledd).

• Tillatelse fra Arbeidstilsynet: Etter søknad kan Arbeidstilsynet i særlige tilfeller tillate inntil 25 timer i løpet av sju dager og 200 timer i løpet av 26 uker. Referat fra drøftingene med de tillitsvalgte skal legges ved (sjette ledd). Arbeidstilsynet opplyser at samlet overtid i en 52-ukersperiode aldri skal være mer enn 400 timer.

• Tariffavtale med fagforening med innstillingsrett: Slike fagforeninger kan inngå tariffavtale som fraviker arbeidstidskapitlet, men vilkåret om særlig og tidsavgrenset behov og kravet om individuelt samtykke gjelder fortsatt (§ 10-12 fjerde ledd).

Overtid utover hovedrammen kan bare pålegges arbeidstakere som i det enkelte tilfellet har sagt seg villige (§ 10-6 sjuende ledd). Et generelt samtykke i arbeidsavtalen er ikke nok.

Når kan arbeidstakeren si nei til overtid?

Arbeidstakeren har rett til å bli fritatt fra arbeid utover avtalt arbeidstid når vedkommende av helsemessige eller vektige sosiale grunner ber om det. Arbeidsgiveren skal også ellers frita arbeidstakeren når arbeidet uten skade kan utsettes eller gjøres av andre (§ 10-6 tiende ledd). Uenighet om fritak avgjøres av tvisteløsningsnemnda (§ 10-13).

Pålegges arbeidstakeren overtid som går utover lovens grenser uten avtale eller tillatelse, er pålegget i strid med loven. Hvordan arbeidstakeren bør forholde seg til et slikt pålegg i praksis, bør vurderes konkret.

Uansett gjelder kravet om at arbeidstidsordningen skal være forsvarlig og ikke utsette arbeidstakeren for uheldige fysiske eller psykiske belastninger (§ 10-2 første ledd). Hvordan overtiden skal betales, står i artikkelen om overtidsbetaling.

Frister

• Overtid: høyst 10 timer per sju dager, 25 timer per fire uker og 200 timer per 52 uker (§ 10-6 fjerde ledd).

• Samlet arbeidstid: høyst 13 timer per 24 timer og 48 timer per sju dager, gjennomsnittsberegnet over åtte uker (åttende ledd).

• Fireukersperioden er løpende og må følges uke for uke.

Hva bør gjøres?

For arbeidstakere

• Før egen oversikt over timene til arbeidstakeren, med dato og klokkeslett.

• Si fra skriftlig hvis arbeidstakeren mener grensene brytes, og ta kontakt med tillitsvalgt eller verneombud.

• Har arbeidstakeren helsemessige eller vektige sosiale grunner, be om fritak skriftlig.

For arbeidsgivere

• Ha en oversikt over arbeidstid for hver arbeidstaker, og følg med på fireukersperioden løpende.

• Dokumenter det særlige og tidsavgrensede behovet, og drøft med de tillitsvalgte.

• Innhent samtykke i hvert enkelt tilfelle før virksomheten bruker utvidede rammer.

• Se overtid i sammenheng med hviletid og risikovurderingen i HMS-arbeidet.

Les også

• Overtid eller merarbeid – hva er forskjellen?

• Overtidsbetaling – hvordan beregnes tillegget?

• Hviletid mellom vakter – hvor mye fri skal arbeidstakeren ha?

Se også siden om HMS-ansvar.

Ved spørsmål om en konkret sak kan Advokatfirmaet Sterk kontaktes for en kort samtale på telefon 22 46 46 46, på e-post til post@advokats.no eller via kontaktskjemaet.