Overtid eller merarbeid – hva er forskjellen?

Kort svar

Overtid er arbeid utover lovens grense for alminnelig arbeidstid, som hovedregel ni timer i løpet av 24 timer eller 40 timer i løpet av sju dager. For overtid skal det betales et tillegg på minst 40 prosent (arbeidsmiljøloven § 10-6). Merarbeid er arbeid utover det arbeidstakeren har avtalt, men innenfor lovens grense. Det gjelder typisk for deltidsansatte. Loven gir ikke krav på tillegg for merarbeid, men tariffavtale eller arbeidsavtale kan gi det.

Overtid eller merarbeid: hvor går grensen?

Den alminnelige arbeidstiden må ikke overstige ni timer i løpet av 24 timer og 40 timer i løpet av sju dager (§ 10-4 første ledd). For enkelte skift- og turnusordninger og nattarbeid er grensen 38 timer, og for helkontinuerlig skift og arbeid under jord 36 timer (fjerde og femte ledd).

Etter § 10-6 andre ledd regnes det som overtid når arbeidet varer ut over lovens grense. Avtalt arbeidstid er derfor ikke avgjørende for om noe er overtid.

Et eksempel: (Eksemplet er oppdiktet.) Arbeidstakeren har en 60 prosent stilling og jobber en uke 37,5 timer. Timene utover den avtalte tiden er merarbeid, fordi arbeidstakeren fortsatt er innenfor lovens grense. Arbeider en heltidsansatt med 37,5 timers uke 42 timer, er de 2 timene over 40 overtid etter loven. De 2,5 timene mellom 37,5 og 40 er ikke overtid etter loven, selv om de ligger utover avtalt arbeidstid.

Mange tariffavtaler regner arbeid utover avtalt arbeidstid som overtid og gir tillegg for det. Sjekk derfor alltid tariffavtalen og arbeidsavtalen.

Vilkår for å pålegge arbeid utover avtalt tid

Både merarbeid og overtid krever et særlig og tidsavgrenset behov (§ 10-6 første ledd). Arbeidsgiveren skal, hvis det er mulig, drøfte nødvendigheten med de tillitsvalgte før arbeidet settes i gang (tredje ledd).

Arbeidstakeren har rett til å bli fritatt når vedkommende ber om det av helsemessige eller vektige sosiale grunner. Arbeidsgiveren skal også ellers frita arbeidstakeren når arbeidet uten skade kan utsettes eller gjøres av andre (tiende ledd).

Grenser for overtid

Overtiden må ikke overstige ti timer i løpet av sju dager, 25 timer i løpet av fire sammenhengende uker og 200 timer i løpet av 52 uker (§ 10-6 fjerde ledd). Det kan avtales noe høyere rammer i virksomheter bundet av tariffavtale (femte ledd), og Arbeidstilsynet kan i særlige tilfeller gi tillatelse (sjette ledd). Overtid utover rammen i fjerde ledd kan bare pålegges den som i det enkelte tilfellet har sagt seg villig (sjuende ledd).

Samlet arbeidstid må uansett ikke overstige 13 timer i løpet av 24 timer eller 48 timer i løpet av sju dager. 48-timersgrensen kan gjennomsnittsberegnes over åtte uker (åttende ledd).

Overtidsbetaling og avspasering

Tillegget for overtid skal være minst 40 prosent av lønnen for tilsvarende arbeid i alminnelig arbeidstid (§ 10-6 ellevte ledd). Partene kan skriftlig avtale at overtidstimene helt eller delvis tas ut som fritid på et avtalt tidspunkt (tolvte ledd). Det er timene som kan avspaseres: Arbeidstilsynet presiserer at overtidstillegget på minst 40 prosent uansett skal betales ut. Mer om beregning, avspasering og fastlønn med overtid inkludert står i artikkelen om overtidsbetaling.

Arbeidsgiveren skal ha en oversikt som viser hvor mye hver arbeidstaker har arbeidet (§ 10-7).

Reglene i arbeidstidskapitlet gjelder ikke for arbeidstakere i ledende stilling eller særlig uavhengig stilling (§ 10-12 første og andre ledd). Unntaket er snevert, og stillingsbetegnelsen alene er ikke avgjørende. Høyesterett har slått fast at det ikke er nok at stillingen gir fleksibel arbeidstid. En særlig uavhengig stilling må innebære «tydeleg og openberr uavhengigheit», og et sentralt moment er om arbeidstakeren har stor frihet til å bestemme omfanget av arbeidet og når det skal utføres. Vurderingen er konkret og bygger på alle rammevilkår, også frister og krav fra kunder (HR-2026-2227-A). Les mer om særlig uavhengig stilling og overtid.

Merarbeid og rett til større stilling

Har arbeidstakeren som deltidsansatt jevnlig arbeidet utover avtalt arbeidstid de siste 12 månedene, har vedkommende rett til en stilling som tilsvarer den faktiske arbeidstiden, med mindre arbeidsgiveren kan dokumentere at behovet ikke lenger er der (§ 14-4 a). Perioden regnes fra arbeidstakeren fremmer kravet. Les mer om rett til større stilling. Tvister avgjøres av tvisteløsningsnemnda (§ 17-2).

Deltidsansatte er også vernet mot diskriminering (§ 13-1 tredje ledd).

Hvis overtiden ikke blir betalt

Overtidstillegget er en del av lønnen. Mangler det på lønnsslippen, bør arbeidstakeren først ta det opp med arbeidsgiveren og vise til sin egen oversikt over timene. Får arbeidstakeren ikke svar, kan vedkommende sette fram et skriftlig krav med en frist for betaling. Oppgi hvilke dager og timer kravet gjelder, og hvordan arbeidstakeren har regnet ut tillegget.

Arbeidsgiverens plikt til å føre oversikt over arbeidstiden etter § 10-7 gjør at oversikten ofte vil være et sentralt bevis i en tvist. Hvordan arbeidstakeren kan gå videre med et lønnskrav, er omtalt i artikkelen om manglende lønn som det lenkes til nederst.

Frister

Krav på overtidsbetaling foreldes etter de alminnelige reglene, normalt tre år fra forfall (foreldelsesloven § 2). Kravet etter § 14-4 a beregnes ut fra de siste 12 månedene før kravet fremmes. Venter arbeidstakeren, kan perioder med mye merarbeid falle utenfor.

Hva bør gjøres?

For arbeidstakere

1. Før egen oversikt over arbeidstiden til arbeidstakeren, med dato og antall timer.

2. Sjekk arbeidsavtalen og eventuell tariffavtale for hva som regnes som overtid.

3. Kontroller lønnsslippen mot timene arbeidstakeren har arbeidet.

4. Har arbeidstakeren jobbet mye merarbeid over tid, vurder å kreve stilling etter § 14-4 a.

For arbeidsgivere

1. Sørg for at arbeidstidsoversikten etter § 10-7 er korrekt og oppdatert.

2. Skill mellom merarbeid og overtid i lønnssystemet, og betal minst 40 prosent tillegg for overtid.

3. Drøft behovet med de tillitsvalgte før det settes i gang, når det er mulig.

4. Følg med på deltidsansatte som jevnlig jobber mer enn avtalt.

Les også

• Arbeidsgiver betaler ikke lønn – hvordan kan lønnskravet drives inn?

• Rett til større stilling ved jevnlig merarbeid

• Særlig uavhengig stilling – gjelder retten til overtidsbetaling?

• Overtidsbetaling – hvordan beregnes tillegget?

Se også siden om arbeidsavtale, lønn og feriepenger.

Ved spørsmål om en konkret sak kan Advokatfirmaet Sterk kontaktes for en kort samtale på telefon 22 46 46 46, på e-post til post@advokats.no eller via kontaktskjemaet.