Overtidsbetaling – hvordan beregnes tillegget?
Faglig gjennomgått av
Servet Yildiz Stêrk, Advokat | Partner
Sist faglig gjennomgått:
Artikkelen er generell informasjon og ikke juridisk rådgivning i en konkret sak.

Fagartikkel
Kort svar
For overtid skal arbeidstakeren ha den lønnen vedkommende har for tilsvarende arbeid i den alminnelige arbeidstiden, og i tillegg minst 40 prosent av denne lønnen (arbeidsmiljøloven § 10-6 ellevte ledd). Med en timelønn på 300 kroner blir overtidsbetalingen minst 420 kroner per time. Avspasering kan avtales skriftlig, men tillegget skal likevel betales. Tariffavtaler gir ofte mer enn loven.
Hva som regnes som overtid, og forskjellen fra merarbeid, er forklart i artikkelen overtid eller merarbeid. Denne artikkelen handler om betalingen.
Overtidsbetaling: slik beregnes tillegget
Overtid er arbeid utover lovens grense for alminnelig arbeidstid, som hovedregel ni timer i løpet av 24 timer eller 40 timer i løpet av sju dager (§ 10-4 første ledd og § 10-6 andre ledd). For hver slik time skal arbeidstakeren ha:
Grunnlønnen for timen – den lønnen arbeidstakeren har for tilsvarende arbeid i vanlig arbeidstid, og
overtidstillegget – minst 40 prosent av denne lønnen.
Loven knytter tillegget til din lønn for tilsvarende arbeid, ikke til en minstelønn. Arbeidstilsynet beskriver tillegget som minst 40 prosent av avtalt timelønn, og det er ikke lov å avtale et lavere tillegg.
Eksempel med timelønn: (Eksemplet er oppdiktet.) Arbeidstakeren har 300 kroner i timen og arbeider tre timer overtid. Arbeidstakeren skal da ha 3 × 300 = 900 kroner i vanlig lønn og 3 × 120 = 360 kroner i tillegg, til sammen 1 260 kroner.
Månedslønn: Har arbeidstakeren fast månedslønn, må lønnen regnes om til timelønn for å finne tillegget. Loven sier ikke hvilken omregningsfaktor som skal brukes. Mange arbeidsavtaler og tariffavtaler har egne regler for dette.
Faste tillegg som arbeidstakeren har for tilsvarende arbeid i vanlig arbeidstid, for eksempel et fast skifttillegg, kan ha betydning for hva som er «den lønn arbeidstakeren har». Hvordan ulike tillegg skal behandles, avhenger av avtalen.
Avspasering: én time fri, men tillegget betales
Arbeidstakeren og arbeidsgiveren kan skriftlig avtale at overtidstimene helt eller delvis skal tas ut som fri på et tidspunkt partene avtaler (§ 10-6 tolvte ledd). Det er timene som kan avspaseres. Arbeidstilsynet presiserer at overtidstillegget på minst 40 prosent uansett skal betales ut.
En overtidstime som avspaseres, gir altså én time fri og i tillegg minst 40 prosent av timelønnen i penger. Tariffavtaler kan ha andre regler, siden arbeidstidsreglene kan fravikes ved tariffavtale (§ 10-12 fjerde ledd).
Fastlønn med overtid inkludert
Mange har en avtale om at overtid er «inkludert i lønnen». Arbeidstilsynet godtar at arbeidsgiver og arbeidstaker avtaler et fast tillegg i lønnen som skal dekke overtid, men da må det komme klart fram hva som er vanlig lønn og hva som er overtidsbetaling. Den avtalte overtidsbetalingen må minst dekke den lovpålagte overtidsbetalingen.
I praksis betyr det:
En generell formulering om at overtid er inkludert, uten at det er skilt ut et beløp, gir dårlig grunnlag for å nekte overtidsbetaling.
Arbeider arbeidstakeren mer overtid enn det faste tillegget dekker etter lovens minstesats, har vedkommende krav på betaling for resten.
Avtalen fritar ikke fra lovens grenser for hvor mye overtid som er tillatt.
Arbeidsavtalen skal uansett inneholde opplysninger om betaling for overtid (§ 14-6 første ledd bokstav m).
Hvem har ikke rett til overtidsbetaling?
Arbeidstidsreglene, også reglene om overtid, gjelder ikke for arbeidstakere i ledende stilling eller særlig uavhengig stilling (§ 10-12 første og andre ledd). Unntakene tolkes strengt. Det er de faktiske forholdene i stillingen som avgjør, ikke tittelen i arbeidsavtalen. Høyesterett slo i HR-2026-2227-A fast at særlig uavhengig stilling er et snevert unntak, og at fleksibel arbeidstid ikke er nok. Det sentrale er om arbeidstakeren har stor frihet til å bestemme omfanget av og tidspunktene for arbeidet, sett i lys av alle rammevilkår, også frister og krav fra kunder. Les mer i artikkelen om særlig uavhengig stilling.
Fagforening med innstillingsrett kan inngå tariffavtale som fraviker arbeidstidsreglene, med visse unntak (§ 10-12 fjerde ledd). Slike avtaler gir i praksis ofte høyere tillegg eller rett til overtidsbetaling fra et lavere timetall enn lovens grense.
Grenser for hvor mye overtid som kan pålegges
Overtid kan bare pålegges ved et særlig og tidsavgrenset behov (§ 10-6 første ledd). Hovedgrensene er 10 timer i løpet av sju dager, 25 timer i løpet av fire uker og 200 timer i løpet av 52 uker (fjerde ledd). Samlet arbeidstid må ikke overstige 13 timer i løpet av 24 timer eller 48 timer i løpet av sju dager. Grensen på 48 timer kan gjennomsnittsberegnes over åtte uker (åttende ledd). At overtiden er betalt, gjør ikke overtid utover grensene lovlig.
Frister
Utbetaling: Overtidsbetaling er lønn og skal utbetales på vanlig måte etter arbeidsmiljøloven § 14-15.
Foreldelse: Krav på overtidsbetaling foreldes som hovedregel etter tre år fra den dagen beløpet skulle vært utbetalt (foreldelsesloven §§ 2 og 3).
Tariffavtale kan ha egne frister for å reise krav.
Hva bør gjøres?
For arbeidstakere
Før egen oversikt over arbeidstiden – dato, start, slutt og pauser.
Sjekk arbeidsavtalen: hva står det om overtid, avspasering og fast tillegg?
Regn ut kravet: timer × (timelønn + minst 40 prosent).
Fremsett et skriftlig krav hvis tillegget mangler på lønnsslippen. Se også arbeidsgiver betaler ikke lønn.
For arbeidsgivere
Registrer arbeidstiden for hver arbeidstaker (§ 10-7).
Inngå skriftlig avtale ved avspasering, og betal tillegget likevel.
Ved fastlønn med overtid: skill ut overtidsbetalingen og kontroller at den dekker lovens minimum.
Ikke bruk unntaket for ledende stilling uten en konkret vurdering av stillingen.
Les også
Se også siden om arbeidsavtale, lønn og feriepenger.
Ved spørsmål om en konkret sak kan Advokatfirmaet Sterk kontaktes for en kort samtale på telefon 22 46 46 46, på e-post til post@advokats.no eller via kontaktskjemaet.
Står du i en lignende situasjon?
Du kan kontakte oss for en kort samtale om saken. Ring oss på 22 46 46 46 eller bruk kontaktskjemaet.
Skrevet av
Servet Yildiz Stêrk
Advokat | Partner
Les også
Relaterte artikler
Oppsigelsesbrev fra arbeidsgiver – hva må det inneholde?
Et oppsigelsesbrev fra arbeidsgiver må være skriftlig, leveres på riktig måte og inneholde bestemte opplysninger om rettigheter og frister. Mangler brevet slike opplysninger, kan oppsigelsen bli kjent ugyldig. Her er kravene og følgene av feil.
Erstatning ved usaklig oppsigelse – hva kan kreves?
Erstatning ved usaklig oppsigelse skal dekke økonomisk tap og eventuelt ikke-økonomisk skade. Erstatningen fastsettes etter en rimelighetsvurdering. Her er reglene og fristene.
Midlertidig ansatt i tre år – når foreligger rett til fast ansettelse?
Den som har vært midlertidig ansatt i tre år sammenhengende, kan ha rett til fast ansettelse. Treårsregelen gjelder midlertidig ansettelse for arbeid av midlertidig karakter og vikariat, også i kombinasjon. Her er vilkårene, beregningen og hva arbeidstakeren kan gjøre.
Telefon
E-post
Besøksadresse
St. Olavs plass 3, 0165 Oslo
Postadresse
Postboks 203 Sentrum, 0103 Oslo
Kontortid
09.00–17.00

