Særlig uavhengig stilling – gjelder retten til overtidsbetaling?

Kort svar

Arbeidstidsreglene i arbeidsmiljøloven kapittel 10, også retten til overtidsbetaling, gjelder ikke for arbeidstakere i ledende stilling eller særlig uavhengig stilling (arbeidsmiljøloven § 10-12 første og andre ledd). Unntaket er snevert. Høyesterett slo i HR-2026-2227-A fast at det ikke er nok at arbeidstakeren har fleksibel arbeidstid. Det sentrale er om arbeidstakeren har stor frihet til å bestemme omfanget av og tidspunktene for arbeidet, sett i lys av alle rammevilkår.

Hva unntaket betyr

Er arbeidstakeren omfattet av unntaket, gjelder blant annet ikke reglene om grenser for overtid, overtidstillegg på minst 40 prosent (§ 10-6 ellevte ledd) og hviletid. Tre grunnregler gjelder likevel (§ 10-2 første, andre og fjerde ledd):

• arbeidstidsordningen skal være slik at arbeidstakeren ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger

• arbeidstakeren har rett til en arbeidstidsordning som tar hensyn til vektige velferdsgrunner, når det kan skje uten vesentlig ulempe for virksomheten

• arbeidstakeren kan ha rett til redusert arbeidstid av helsemessige, sosiale eller andre vektige velferdsgrunner, og etter fylte 62 år

Arbeidsavtalen kan uansett gi rett til overtidsbetaling, selv om loven ikke krever det.

Særlig uavhengig stilling: Høyesteretts dom fra oktober 2026

I HR-2026-2227-A arbeidet en prosjektleder i et entreprenørselskap. Etter avtalen var arbeidstiden 40 timer i uken, og «normal overtid» var regnet inn i lønnen uten overtidstillegg (avsnitt 4). Han ledet store byggeprosjekter, styrte underentreprenører, prioriterte mellom inntil fem prosjekter og førte ikke timer. Tingretten og lagmannsretten mente stillingen var særlig uavhengig.

Høyesterett var enstemmig uenig og opphevet lagmannsrettens dom. Retten la til grunn:

• Snevert unntak: Ordlyden og forarbeidene trekker i retning av en snever unntaksregel. Det sentrale er om arbeidstakeren selv bestemmer hva som skal gjøres og delegeres, hvordan og når (avsnitt 27).

• Alle rammevilkår teller: Også ytre rammer som frister og krav fra kunder eller det offentlige skal tas med. Retten skrev: «Ei stilling som ut frå ytre rammevilkår ikkje er uavhengig, kan ikkje bli uavhengig etter lova ved at arbeidsgjevaren ikkje set grenser for arbeidstida» (avsnitt 30).

• Fleksibilitet er ikke nok: Stillingen må innebære «tydeleg og openberr uavhengigheit», og det er sentralt om arbeidstakeren har stor frihet til å bestemme omfanget av og tidspunktene for arbeidet (avsnitt 39).

I den konkrete vurderingen la Høyesterett vekt på at prosjektlederen hadde stor frihet i hvordan arbeidet skulle gjøres, men begrenset kontroll over arbeidsmengden og når arbeidet skulle gjøres (avsnitt 44). At han måtte be om avspasering, tydet på at han ikke styrte arbeidstiden fritt (avsnitt 45). Han kunne heller ikke i realiteten si nei til oppgavene han fikk (avsnitt 46).

Arbeidstilsynet beskriver særlig uavhengige stillinger som overordnede og ansvarsfulle stillinger uten lederfunksjoner, og nevner som eksempel advokater med egen portefølje. Etter dommen er det likevel ikke stillingstypen, men den enkeltes reelle kontroll over arbeidsmengde og arbeidstid som avgjør. Også en senioradvokat eller konsulent kan være omfattet av arbeidstidsreglene dersom frister og krav fra kunder i praksis styrer arbeidstiden (avsnitt 30–31).

Dommen avgjorde bare tolkningen av unntaket. Saken skal behandles videre i lagmannsretten.

Ledende stilling

Hva som er en ledende stilling, var ikke tema for Høyesterett, men retten nevnte at stillingen må vurderes konkret ut fra funksjon og arbeids- og stillingsområde. Lønn og tittel kan være relevant, men mange i formelle lederstillinger har ikke ledende stilling etter loven (avsnitt 21). Bestemmelsene overlapper delvis.

Arbeidstilsynet skriver at det skal mye til for å være unntatt, og at arbeidstidsreglene gjelder ved tvil. Typiske spørsmål ved vurderingen av ledende stilling er om arbeidstakeren har budsjett-, resultat- og personalansvar, står høyt i organisasjonen, har reell beslutningsmyndighet, selv styrer egen arbeidstid og har lønn som gjenspeiler stillingen. Etter Arbeidstilsynet må svaret normalt være ja på alle. En arbeidsleder som følger arbeidstiden til sin gruppe, har ikke ledende stilling.

Tittel og avtale avgjør ikke

Det er de faktiske forholdene som avgjør, ikke stillingstittelen eller hva som står i arbeidsavtalen. En avtale om at arbeidstakeren er «unntatt fra arbeidstidsbestemmelsene», gjør seg ikke unntatt hvis stillingen ikke oppfyller vilkårene.

Mange arbeidsavtaler sier at overtid er inkludert i lønnen. Arbeidstilsynet skriver at et fast tillegg må gjøre det klart hva som er overtidsbetaling.

Hvis stillingen ikke er unntatt

Er stillingen feilaktig behandlet som unntatt, gjelder de vanlige reglene. Arbeid utover lovens grense for alminnelig arbeidstid er da overtid, og arbeidstakeren kan ha krav på etterbetaling av overtidstillegg. Grensene for hvor mye overtid som er lov, gjelder også fremover. Les mer i artiklene om overtidsbetaling og hvor mye overtid som er lov.

Et krav om etterbetaling forutsetter at arbeidstakeren kan dokumentere timene.

Frister

• Loven har ingen egen frist for å reise spørsmålet om arbeidstakeren er unntatt.

• Krav på lønn og overtidstillegg kan foreldes. Ta opp spørsmålet tidlig.

Hva bør gjøres?

For arbeidstakere

• Vurder om arbeidstakeren reelt bestemmer omfanget av arbeidet og når det skal gjøres, ikke bare hvordan.

• Før oversikt over arbeidstiden til arbeidstakeren, også når arbeidsgiveren ikke krever det.

• Ta opp spørsmålet skriftlig med arbeidsgiveren, og be om begrunnelse for at stillingen er unntatt.

For arbeidsgivere

• Gå gjennom stillinger som er behandlet som unntatt, i lys av HR-2026-2227-A.

• Legg vekt på arbeidsmengde, frister og kundekrav, ikke bare frihet i arbeidsutførelsen.

• Er arbeidsgiveren i tvil, behandle stillingen som omfattet og registrer arbeidstiden.

• Sørg for at arbeidsavtalen gjør klart hva lønnen dekker, og hvordan overtid kompenseres.

Les også

• Overtidsbetaling – hvordan beregnes tillegget?

• Hvor mye overtid er lov? Grensene i arbeidsmiljøloven

• Avspasering av overtid – hvordan fungerer det?

Se også siden om arbeidsavtale, lønn og feriepenger.

Ved spørsmål om en konkret sak kan Advokatfirmaet Sterk kontaktes for en kort samtale på telefon 22 46 46 46, på e-post til post@advokats.no eller via kontaktskjemaet.