Avspasering av overtid – hvordan fungerer det?

Kort svar

Arbeidstakeren og arbeidsgiveren kan skriftlig avtale at overtidstimer helt eller delvis skal tas ut som arbeidsfri på et avtalt tidspunkt (arbeidsmiljøloven § 10-6 tolvte ledd). Det er timene som kan avspaseres. Arbeidstilsynet presiserer at overtidstillegget på minst 40 prosent uansett skal betales ut. Arbeidsgiveren kan ikke ensidig bestemme at arbeidstakeren skal ha fri i stedet for lønn, og vedkommende kan heller ikke kreve avspasering uten avtale.

Avspasering: hva loven sier

Bestemmelsen om avspasering er kort: Arbeidsgiver og arbeidstaker kan skriftlig avtale at overtidstimer helt eller delvis tas ut som arbeidsfri på et avtalt tidspunkt (§ 10-6 tolvte ledd). Det gir tre krav:

1. Avtale: Begge må være enige. Avspasering er et alternativ partene kan velge, ikke en rett eller plikt for noen av partene.

2. Skriftlig: Avtalen må være skriftlig. Det kan være en generell ordning i arbeidsavtalen eller personalhåndboken, eller en avtale for den enkelte gangen.

3. Avtalt tidspunkt: Fritiden skal tas ut på et tidspunkt partene avtaler. Arbeidsgiveren kan ikke alene bestemme når arbeidstakeren skal avspasere.

Arbeidsavtalen skal uansett inneholde opplysninger om ordninger for arbeid utover avtalt arbeidstid, herunder betaling for slikt arbeid (§ 14-6 første ledd bokstav m).

Tillegget skal betales

For overtid skal det betales et tillegg på minst 40 prosent av lønnen for tilsvarende arbeid i den alminnelige arbeidstiden (§ 10-6 ellevte ledd). Tolvte ledd gjelder «overtidstimer». Arbeidstilsynet skriver at arbeidstakeren uansett skal få utbetalt overtidstillegget på minst 40 prosent.

En overtidstime som avspaseres, gir altså én time fri og i tillegg minst 40 prosent av timelønnen i penger.

Eksempel: (Eksemplet er oppdiktet.) Arbeidstakeren har arbeidet fem timer overtid og har en timelønn på 300 kroner. Partene avtaler at timene avspaseres. Arbeidstakeren får fem timer fri, og arbeidsgiveren betaler i tillegg minst 600 kroner i overtidstillegg (5 × 300 × 40 prosent). Hvordan tillegget beregnes nærmere, står i artikkelen om overtidsbetaling.

Tariffavtaler kan ha egne regler om avspasering, fordi fagforeninger med innstillingsrett kan inngå tariffavtaler som fraviker arbeidstidskapitlet (§ 10-12 fjerde ledd).

Avspasering og overtidsrammen

Avspasering endrer ikke at timene er arbeidet. Overtiden teller derfor med i grensene på 10 timer per sju dager, 25 timer per fire uker og 200 timer per 52 uker (§ 10-6 fjerde ledd), selv om den senere tas ut som fri. Avspasering er heller ikke et grunnlag for å bruke overtid: Overtid krever fortsatt et særlig og tidsavgrenset behov (første ledd). Les mer om grensene i artikkelen om hvor mye overtid som er lov.

Arbeidsgiveren skal ha en oversikt over hvor mye den enkelte har arbeidet (§ 10-7). Den bør også vise hvor mange timer som er avspasert, og hvor mange som står igjen.

Fleksitid og merarbeid

Ikke all «avspasering» er avspasering av overtid. Mange har fleksitid, som arbeidstakeren har rett til dersom det kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten (§ 10-2 tredje ledd). Arbeidstilsynet skriver at merarbeid med fleksitid gir plusstid som kan avspaseres senere. Plusstid innenfor lovens grense for alminnelig arbeidstid er ikke overtid og gir ikke krav på lovens overtidstillegg. Forskjellen er forklart i artikkelen om overtid eller merarbeid.

Har arbeidstakeren ikke fleksitid, men jobber litt mer enn avtalt enkelte dager, avhenger det av arbeidsavtalen eller tariffavtalen om timene kan tas ut som fri.

En annen ordning er gjennomsnittsberegning. Partene kan skriftlig avtale at den alminnelige arbeidstiden fordeles slik at den i gjennomsnitt over høyst 52 uker ikke blir lenger enn lovens grense. Da er lange dager planlagt og ikke overtid. Den alminnelige arbeidstiden kan ved slik avtale ikke overstige ti timer i løpet av 24 timer og 48 timer i løpet av sju dager (§ 10-5 første ledd).

Ledende stilling og særlig uavhengig stilling

Arbeidstidskapitlet, med unntak av enkelte grunnregler, gjelder ikke for arbeidstakere i ledende stilling eller særlig uavhengig stilling (§ 10-12 første og andre ledd). Da gir loven heller ikke rett til overtidsbetaling eller avspasering, men arbeidsavtalen kan gi slike rettigheter. Unntaket er snevert, se artikkelen om særlig uavhengig stilling.

Hva avtalen om avspasering bør inneholde

Loven krever bare at avtalen er skriftlig og at fritiden tas ut på et avtalt tidspunkt. For å unngå uenighet senere bør avtalen i tillegg si:

• hvilke overtidstimer som skal avspaseres, helt eller delvis

• når fritiden skal tas ut, eller hvordan tidspunktet avtales

• at overtidstillegget betales ut med lønnen for perioden overtiden ble arbeidet

• hva som skjer med timer som ikke er tatt ut innen en bestemt dato

Når arbeidstakeren slutter

Har arbeidstakeren timer til gode når arbeidsforholdet avsluttes, bør partene avklare om de skal avspaseres i oppsigelsestiden eller betales ut i sluttoppgjøret. Loven regulerer ikke dette direkte.

Frister

• Avtalen om avspasering må være skriftlig og angi tidspunkt (§ 10-6 tolvte ledd).

• Overtidstillegget betales på vanlig måte, også når timene avspaseres.

• Avtalen bør si hva som skjer med timer som ikke er tatt ut innen en bestemt dato eller ved opphør.

Hva bør gjøres?

For arbeidstakere

• Få avtalen om avspasering skriftlig, med antall timer og tidspunkt.

• Kontroller at overtidstillegget er utbetalt på lønnsslippen, selv om timene avspaseres.

• Før egen oversikt over timer til gode og timer som er tatt ut.

For arbeidsgivere

• Ha en skriftlig ordning for avspasering i personalhåndboken, og bekreft hvert uttak.

• Betal overtidstillegget i lønnen for perioden overtiden ble arbeidet.

• Hold oversikt over saldoen, og avklar innestående timer ved opphør.

• Husk at avspasering ikke gir rom for mer overtid enn lovens rammer.

Les også

• Overtidsbetaling – hvordan beregnes tillegget?

• Hvor mye overtid er lov? Grensene i arbeidsmiljøloven

• Overtid eller merarbeid – hva er forskjellen?

• Særlig uavhengig stilling – gjelder retten til overtidsbetaling?

Se også siden om arbeidsavtale, lønn og feriepenger.

Ved spørsmål om en konkret sak kan Advokatfirmaet Sterk kontaktes for en kort samtale på telefon 22 46 46 46, på e-post til post@advokats.no eller via kontaktskjemaet.