Rett til større stilling ved jevnlig merarbeid

Kort svar

Har arbeidstakeren som deltidsansatt de siste 12 månedene jevnlig jobbet utover avtalt arbeidstid, har vedkommende rett til en stilling som svarer til den faktiske arbeidstiden i perioden (arbeidsmiljøloven § 14-4 a). Arbeidsgiveren kan bare avslå hvis det kan dokumenteres at behovet for merarbeidet ikke lenger er der. Tolvmånedersperioden regnes fra arbeidstakeren fremmer kravet. Tvister avgjøres av Tvisteløsningsnemnda, og saken må fremmes senest fire uker etter et skriftlig avslag.

Når gir merarbeid rett til større stilling?

Regelen i § 14-4 a skal hindre at et varig behov for arbeidskraft dekkes med deltidsstillinger og løpende merarbeid. Har behovet vist seg over tid, skal stillingen tilpasses virkeligheten.

Tre vilkår må være oppfylt:

1. Arbeidstakeren er deltidsansatt. Regelen gjelder arbeidstakere med en avtalt stilling under full tid.

2. Arbeidstakeren har jevnlig arbeidet utover avtalt arbeidstid. Det må være et mønster over perioden, ikke enkeltstående topper.

3. Perioden er de siste 12 månedene regnet fra det tidspunktet arbeidstakeren fremmet kravet.

Loven definerer ikke «jevnlig». Hyppighet, omfang og hvor stabilt merarbeidet har vært, vil ha betydning.

Om arbeid i et særskilt avtalt vikariat ved siden av deltidsstillingen regnes som merarbeid, avhenger av det faktiske forholdet, ikke av hva arbeidet kalles.

Hvor stor blir stillingen?

Arbeidstakeren har rett til en stilling som svarer til den faktiske arbeidstiden i tolvmånedersperioden. Har arbeidstakeren en 50 prosent stilling, men i snitt arbeidet tilsvarende 75 prosent, er utgangspunktet at vedkommende kan kreve en 75 prosent stilling. Retten gjelder ikke mer enn full stilling.

Hvordan snittet skal regnes ut, sier ikke loven noe om. Timelister, vaktplaner og lønnsslipper for perioden er det viktigste grunnlaget.

Unntaket: behovet er borte

Arbeidsgiveren kan avslå kravet hvis det kan dokumenteres at behovet for merarbeidet ikke lenger foreligger. Bevisbyrden ligger altså på arbeidsgiveren. En generell påstand om usikker fremtid er ikke nok. Dokumentasjonen kan for eksempel være nedgang i oppdrag, endret drift eller at en ansatt som var borte, er kommet tilbake.

Er bare en del av behovet borte, kan det tilsi en mindre utvidelse enn kravet.

Eksempel

(Eksemplet er oppdiktet.) Kari er ansatt i 40 prosent stilling i en kommunal hjemmetjeneste. Hun fremmer krav om større stilling 1. oktober. Timelistene for 1. oktober året før til 30. september viser at hun nesten hver uke har tatt ekstravakter, og at hun i snitt har arbeidet tilsvarende 65 prosent. Arbeidsgiveren svarer at behovet kan gå ned neste år, men har ingen konkrete planer om endret drift. Med et slikt grunnlag vil arbeidsgiveren normalt ha vanskelig for å dokumentere at behovet er borte. Utgangspunktet er da at Kari har krav på en stilling på 65 prosent.

Når kravet blir innfridd

Når stillingen utvides, skal endringen tas inn i arbeidsavtalen så tidlig som mulig og senest den dagen endringen trer i kraft (§ 14-8). Den nye stillingsprosenten bør stå tydelig i avtalen, sammen med arbeidstiden, slik § 14-6 første ledd bokstav j krever. Arbeidsgiveren kan også tilby større stilling uten at det er fremmet krav. Det kan være en god løsning når merarbeidet har vart en stund.

Uavhengig av § 14-4 a kan en deltidsansatt be om en ansettelsesform med mer forutsigbare og trygge arbeidsvilkår. Har arbeidstakeren vært ansatt i mer enn seks måneder og er ferdig med prøvetiden, skal arbeidsgiveren gi et skriftlig og begrunnet svar innen en måned (§ 14-8 a). Regelen gir rett til svar, ikke rett til større stilling.

Forskjellen fra fortrinnsrett og overtid

Retten til større stilling må skilles fra to andre regler:

• Fortrinnsrett etter § 14-3 gjelder når arbeidsgiveren skal ansette nye eller leie inn. Da kan deltidsansatte kreve å gå foran. Den forutsetter ikke at arbeidstakeren allerede har jobbet mer. Se fortrinnsrett for deltidsansatte.

• Overtid og merarbeid gjelder betalingen for timene arbeidstakeren jobber ut over avtalen. Om arbeidstakeren har krav på overtidstillegg, er et annet spørsmål. Se overtid eller merarbeid.

For tilkallingsvikarer uten avtalt stillingsprosent er det usikkert om § 14-4 a gjelder, se tilkallingsvikar og ringevikar.

Tvisteløsningsnemnda og virkninger av brudd

Tvister etter § 14-4 a avgjøres av Tvisteløsningsnemnda (§ 14-4 a andre ledd og § 17-2). Saken kan ikke bringes inn for domstolene før nemnda har avgjort den. Nemndas konklusjon gjelder mens en eventuell rettssak pågår.

Kommer retten til at arbeidstakeren har rett til større stilling, skal den etter påstand fra vedkommende avsi dom for ansettelse i slik stilling. Arbeidstakeren kan også kreve erstatning ved brudd (§ 14-4 b).

Frister

• Krav til arbeidsgiveren: Loven har ingen frist for å fremme kravet, men tolvmånedersperioden regnes bakover fra da arbeidstakeren fremmet det. Venter arbeidstakeren etter en periode med mye merarbeid, kan noe av det falle utenfor.

• Tvisteløsningsnemnda: Saken må fremmes senest fire uker etter at arbeidsgiverens skriftlige avslag er kommet frem til arbeidstakeren (§ 17-2 a).

• Domstolene: Søksmål må reises innen åtte uker fra arbeidstakeren ble underrettet om nemndas avgjørelse (§ 17-2 tredje ledd). Ellers får nemndas vedtak virkning som en rettskraftig dom.

Hva bør gjøres?

For arbeidstakere

1. Samle timelister, vaktplaner og lønnsslipper for de siste 12 månedene.

2. Regn ut gjennomsnittlig faktisk stillingsprosent.

3. Fremme kravet skriftlig og oppgi hvilken stillingsprosent arbeidstakeren krever.

4. Be om skriftlig svar, og noter datoen et avslag kommer frem.

5. Vurder sak for nemnda innen fire uker hvis arbeidstakeren får avslag.

For arbeidsgivere

1. Følg med på deltidsansatte som over tid jobber mer enn avtalt.

2. Gå gjennom timelistene når et krav kommer, og regn ut den faktiske arbeidstiden.

3. Mener virksomheten at behovet er borte, dokumenter hvorfor.

4. Gi et skriftlig og begrunnet svar, slik at fristen for nemnda begynner å løpe.

Les også

• Fortrinnsrett for deltidsansatte – når går den foran nyansettelse og innleie?

• Overtid eller merarbeid – hva er forskjellen?

• Tilkallingsvikar og ringevikar – hvilke rettigheter gjelder?

Se også siden om midlertidig ansettelse og stillingsvern.

Ved spørsmål om en konkret sak kan Advokatfirmaet Sterk kontaktes for en kort samtale på telefon 22 46 46 46, på e-post til post@advokats.no eller via kontaktskjemaet.