Si opp jobben selv – regler for arbeidstakers oppsigelse

Kort svar

Arbeidstakeren kan si opp jobben uten å begrunne det. Oppsigelsen skal være skriftlig (arbeidsmiljøloven § 15-4). Med mindre noe annet er avtalt, er oppsigelsestiden én måned. Den løper fra første dag i måneden etter at arbeidstakeren sa opp (§ 15-3). Arbeidstakeren har arbeidsplikt og rett til lønn ut oppsigelsestiden. Sier arbeidstakeren opp uten rimelig grunn og blir arbeidsledig, kan NAV gi vedkommende en sanksjonsperiode på 18 uker før vedkommende får dagpenger (folketrygdloven § 4-10).

Slik kan arbeidstakeren si opp jobben skriftlig

«Oppsigelse skal skje skriftlig», står det i § 15-4 første ledd. Kravet gjelder både arbeidsgiver og arbeidstaker. De strenge reglene om innhold og personlig overlevering i § 15-4 andre ledd, og om ugyldighet ved formfeil i § 15-5, gjelder bare når arbeidsgiveren sier opp.

Loven sier ikke hva som skjer hvis en arbeidstaker sier opp muntlig. Uansett blir det vanskelig å bevise når arbeidstakeren sa opp, og dermed når oppsigelsestiden begynte å løpe. En skriftlig oppsigelse gir klarhet for begge parter.

En kort oppsigelse holder. Den bør inneholde:

• navnet til arbeidstakeren og stillingen,

• at arbeidstakeren sier opp stillingen sin,

• datoen oppsigelsen gis, og

• hvilken dag arbeidstakeren regner som siste arbeidsdag.

Lever oppsigelsen slik at arbeidstakeren kan dokumentere at arbeidsgiveren mottok den. Det kan være e-post med svar fra lederen, eller et brev arbeidstakeren får kvittert for. Spør om arbeidsavtalen eller personalhåndboken har egne regler for hvem oppsigelsen skal sendes til.

Oppsigelsestiden når arbeidstakeren sier opp jobben

Oppsigelsestiden følger av arbeidsavtalen, tariffavtale eller loven (§ 15-3):

• Hovedregel: én måned, hvis ikke annet er skriftlig avtalt eller fastsatt i tariffavtale.

• Minst fem års ansettelse: minst to måneder.

• Minst ti års ansettelse: minst tre måneder.

• Prøvetid: 14 dager, hvis arbeidstakeren er skriftlig ansatt på prøvetid og ikke noe annet er avtalt.

Arbeidsgiveren må gi lengre oppsigelsestid til eldre arbeidstakere med lang ansiennitet, opptil seks måneder. Arbeidstakeren kan likevel selv si opp med en frist på tre måneder (§ 15-3 tredje ledd). Arbeidstakerens oppsigelsestid kan heller ikke avtales lengre enn arbeidsgiverens (§ 15-3 åttende ledd).

Slik beregnes fristen: Fristene på én, to og tre måneder løper fra og med første dag i måneden etter at arbeidstakeren sa opp (§ 15-3 fjerde ledd). Sier arbeidstakeren opp 10. mars med én måneds frist, løper oppsigelsestiden fra 1. april til og med 30. april. Regelen om månedsskiftet gjelder ikke prøvetidsfristen på 14 dager. Er arbeidstakeren permittert uten lønn, kan vedkommende si opp med 14 dagers frist regnet fra arbeidsgiveren mottok oppsigelsen (§ 15-3 niende ledd). Les mer om oppsigelsestid og beregning.

Kan arbeidstakeren slutte tidligere?

Arbeidsforholdet varer ut oppsigelsestiden. Arbeidstakeren har arbeidsplikt, og arbeidsgiveren skal betale lønn. Vil arbeidstakeren slutte før, må partene bli enige om det. Avtal en tidligere fratredelsesdato skriftlig, og avklar lønn, feriepenger og eventuell avspasering. Ved større spørsmål kan en sluttavtale være aktuelt.

Slutter arbeidstakeren uten avtale før oppsigelsestiden er ute, risikerer vedkommende å miste lønn for resten av perioden og å måtte dekke et tap arbeidsgiveren får.

En oppsigelse arbeidstakeren har levert, kan vedkommende normalt ikke trekke tilbake alene. Angrer arbeidstakeren, må arbeidsgiveren gå med på det.

Feriepenger, attest og andre sluttoppgjør

• Feriepenger: Alle opptjente feriepenger skal utbetales siste vanlige lønningsdag før fratreden (ferieloven § 11 nr. 3).

• Attest: Arbeidstakeren har krav på en skriftlig attest med navn, fødselsdato, hva arbeidet har bestått i og hvor lenge arbeidsforholdet varte (arbeidsmiljøloven § 15-15).

• Klausuler: Sjekk arbeidsavtalen for konkurranse-, kunde- eller taushetsklausuler som gjelder etter at arbeidstakeren har sluttet.

Dagpenger når arbeidstakeren sier opp selv

Sier arbeidstakeren opp «uten rimelig grunn», får vedkommende dagpenger først etter en sanksjonsperiode (folketrygdloven § 4-10). Perioden er 18 uker første gang, og 26 uker hvis det har skjedd to eller flere ganger de siste tolv månedene. Sanksjonsperioden løper fra arbeidstakeren søker om stønad. Den gjelder ikke hvis arbeidstakeren sier opp for å flytte med ektefelle eller samboer til et nytt arbeidssted et annet sted i landet og regnes som reell arbeidssøker.

Hva som er rimelig grunn, vurderer NAV konkret. Har arbeidstakeren en ny jobb å gå til, er spørsmålet normalt ikke aktuelt. Les mer om sluttavtale og dagpenger fra NAV.

Frister

• Oppsigelsestid: Én måned, eller det som er avtalt, regnet fra første dag i måneden etter oppsigelsen (§ 15-3 første og fjerde ledd).

• Prøvetid: 14 dager, hvis ikke annet er skriftlig avtalt (§ 15-3 sjuende ledd).

• Permittert uten lønn: 14 dager fra arbeidsgiveren mottok oppsigelsen (§ 15-3 niende ledd).

• Feriepenger: Siste vanlige lønningsdag før fratreden (ferieloven § 11 nr. 3).

• Dagpenger: Sanksjonsperioden kan bare bygge på forhold de siste seks månedene (folketrygdloven § 4-10).

Hva bør gjøres?

1. Les arbeidsavtalen og eventuell tariffavtale for å finne oppsigelsestiden og eventuelle klausuler.

2. Regn ut siste arbeidsdag etter månedsskifteregelen før arbeidstakeren leverer oppsigelsen.

3. Lever oppsigelsen skriftlig, og sørg for å kunne dokumentere at den ble mottatt.

4. Vil arbeidstakeren slutte tidligere, avtal det skriftlig.

5. Har arbeidstakeren ikke ny jobb, vurder dagpengespørsmålet før vedkommende sier opp.

6. Be om attest og kontroller sluttoppgjøret og feriepengene.

Les også

• Oppsigelsestid – regler og beregning

• Sluttavtale – sjekkliste før signering

• Sluttavtale og dagpenger fra NAV – dette bør være kjent

Se også siden om oppsigelse og avskjed.

Ved spørsmål om en konkret sak kan Advokatfirmaet Sterk kontaktes for en kort samtale på telefon 22 46 46 46, på e-post til post@advokats.no eller via kontaktskjemaet.