Vold og trusler på jobb – hva må arbeidsgiver gjøre?

Kort svar

Arbeidstakere skal så langt det er mulig beskyttes mot vold, trusler og uheldige belastninger som følge av kontakt med andre (arbeidsmiljøloven § 4-3 sjette ledd). Fra 1. januar 2026 har forskrift om utførelse av arbeid et eget kapittel 3A om vold og trusler. Arbeidsgiveren skal kartlegge og vurdere risikoen, sette i verk tiltak, gi informasjon og opplæring og følge opp ansatte som har vært utsatt for vold eller trusler.

Hva sier loven om vold og trusler på jobb?

Kravet i § 4-3 gjelder alle virksomheter, men har størst praktisk betydning der de ansatte møter publikum, pasienter, elever, brukere eller kunder. Det gjelder også trusler fra kolleger, men kontakt med andre utenfor virksomheten er det typiske.

Plikten er ikke absolutt. Arbeidstakeren skal beskyttes så langt det er mulig. Det betyr at arbeidsgiveren må gjøre det som med rimelighet kan gjøres, ut fra risikoen i den aktuelle jobben.

Etter forskriften kan vold og trusler være fysiske, verbale eller digitale (forskriften § 3A-1). Trusler på e-post, i sosiale medier eller på telefon er altså omfattet.

En del av det systematiske HMS-arbeidet

Vold og trusler er også nevnt som en psykososial arbeidsmiljøfaktor i forskriften § 1A-1 bokstav g. Arbeidet med risikoen skal derfor inngå i virksomhetens systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, der arbeidsgiveren blant annet skal kartlegge farer, vurdere risiko, lage planer og sette i verk tiltak (§ 3-1). Det er arbeidsgiveren som har ansvaret, men arbeidet skal skje i samarbeid med de ansatte og tillitsvalgte.

De ansatte har også plikter. Den som blir oppmerksom på feil eller mangler som kan medføre fare for liv eller helse, skal straks si fra til arbeidsgiveren og verneombudet. Mener arbeidstakeren at arbeidet ikke kan fortsette uten fare for liv eller helse, skal vedkommende avbryte det (§ 2-3 andre ledd bokstav b og c).

Kartlegging og risikovurdering

Arbeidsgiveren skal kartlegge forhold ved arbeidet og arbeidsmiljøet som kan føre til at de ansatte blir utsatt for vold og trusler, og vurdere risikoen (§ 3A-2). Forholdene skal vurderes både hver for seg og samlet. Arbeidsgiveren skal særlig ta hensyn til:

• hvordan arbeidet er organisert, planlagt og gjennomført

• utformingen av lokalene og tekniske løsninger

• hvor, når og i hvilke situasjoner ansatte kan bli utsatt for vold og trusler

• plasseringen og organiseringen av arbeidstiden

• alenearbeid, bemanning og kompetanse

• effekten av tiltak som allerede er satt i verk.

Kartleggingen og risikovurderingen skal gjøres i samarbeid med arbeidstakerne og deres representanter. Loven krever i tillegg at det vurderes om det er særlig risiko knyttet til alenearbeid, og at nødvendige tiltak settes i verk (§ 4-1 tredje ledd).

Tiltak mot vold og trusler

På grunnlag av risikovurderingen skal arbeidsgiveren lage planer og sette i verk tiltak som så langt det er mulig fjerner eller reduserer risikoen (§ 3A-3). Det skal skje i samarbeid med de ansatte og deres representanter. Arbeidsgiveren skal blant annet vurdere tiltak knyttet til:

• organiseringen av arbeidet

• utformingen og tilretteleggingen av arbeidsplassen

• systematisk vedlikehold av relevant utstyr, for eksempel alarmer

• muligheten til å tilkalle hjelp

• bemanning, inkludert bruk av alenearbeid.

Informasjon og opplæring

De ansatte og deres representanter skal få nødvendig informasjon om risikofaktorene, om tiltak og rutiner for å forebygge, håndtere og følge opp vold og trusler, og om rutiner for varsling og rapportering (§ 3A-4).

Der arbeidet innebærer risiko, skal de ansatte få opplæring og øvelse i å forebygge og håndtere vold og trusler, og i bruk av eventuelt sikkerhetsutstyr (§ 3A-5). Opplæringen og øvelsen skal gjentas, og den skal tilpasses når risikovurderingen endrer seg vesentlig. Dette utdyper den generelle plikten til opplæring, øvelse og instruksjon i § 3-2.

Oppfølging etter en hendelse

Arbeidsgiveren skal sørge for at ansatte som har vært utsatt for vold eller trusler, får nødvendig oppfølging. Oppfølgingen skal omfatte både den fysiske og den psykiske belastningen hendelsen kan ha ført til (§ 3A-6).

Hendelser bør også brukes til å vurdere om risikovurderingen og tiltakene er gode nok. Det følger av kravet om at kartleggingen skal oppdateres og at effekten av tiltak skal vurderes.

Blir arbeidstakeren skadet i arbeidet, skal vedkommende melde fra til arbeidsgiveren (§ 2-3 andre ledd bokstav e). En skade etter vold på jobb kan gi rett til ytelser og erstatning som yrkesskade.

Frister

• Arbeidsgiverens plikter er løpende. Risikovurderingen og opplæringen skal oppdateres ved vesentlige endringer.

• Meld fra om skader og hendelser så raskt som mulig, slik at de blir registrert og fulgt opp.

• Krav om yrkesskadeerstatning har egne frister.

Hva bør gjøres?

For arbeidstakere

• Meld fra om alle hendelser, også trusler og digitale trusler, etter virksomhetens rutiner.

• Be om informasjon om risikovurderingen og tiltakene som gjelder for jobben til arbeidstakeren.

• Si fra hvis arbeidstakeren mangler opplæring, alarmer eller mulighet til å tilkalle hjelp.

• Har arbeidstakeren vært utsatt for vold eller trusler, har vedkommende krav på nødvendig oppfølging.

For arbeidsgivere

• Gå gjennom risikovurderingen mot punktene i forskriften § 3A-2, og dokumenter den.

• Involver verneombud og ansatte i kartlegging og valg av tiltak.

• Sørg for rutiner for varsling, rapportering og oppfølging etter hendelser.

• Planlegg jevnlig opplæring og øvelse der risikoen tilsier det.

Les også

• Psykososialt arbeidsmiljø – hva krever loven av arbeidsgiver?

• Mobbing og trakassering på jobb – hva sier loven?

• Varsling eller vanlig klage – hva er et kritikkverdig forhold?

Se også siden om HMS-ansvar.

Ved spørsmål om en konkret sak kan Advokatfirmaet Sterk kontaktes for en kort samtale på telefon 22 46 46 46, på e-post til post@advokats.no eller via kontaktskjemaet.