Gjennomsnittsberegning av arbeidstid – lange og korte uker
Faglig gjennomgått av
Servet Yildiz Stêrk, Advokat | Partner
Sist faglig gjennomgått:
Artikkelen er generell informasjon og ikke juridisk rådgivning i en konkret sak.

Fagartikkel
Kort svar
Den alminnelige arbeidstiden er som hovedregel høyst ni timer i løpet av 24 timer og 40 timer i løpet av sju dager (arbeidsmiljøloven § 10-4 første ledd). Med gjennomsnittsberegning kan arbeidstiden variere fra uke til uke, så lenge den i gjennomsnitt ikke blir lengre enn dette over en periode (§ 10-5). Den samlede arbeidstiden blir ikke lengre. Den fordeles bare annerledes.
Tre måter å avtale gjennomsnittsberegning av arbeidstid på
§ 10-5 har tre nivåer. Jo mer arbeidstiden kan variere, desto strengere er kravene til hvem som må godkjenne ordningen.
1. Skriftlig avtale med den enkelte (første ledd) Arbeidsgiver og arbeidstaker kan skriftlig avtale gjennomsnittsberegning over en periode på høyst 52 uker. Den alminnelige arbeidstiden kan da ikke overstige ti timer i løpet av 24 timer og 48 timer i løpet av sju dager. Grensen på 48 timer kan gjennomsnittsberegnes over åtte uker, men den alminnelige arbeidstiden kan ikke overstige 50 timer i noen enkelt uke.
2. Avtale med tillitsvalgte i tariffbundet virksomhet (andre ledd) Er virksomheten bundet av tariffavtale, kan arbeidsgiveren og de tillitsvalgte skriftlig avtale gjennomsnittsberegning over høyst 52 uker. Grensen er da 12,5 timer i løpet av 24 timer og 48 timer i løpet av sju dager. Grensen på 48 timer kan gjennomsnittsberegnes over åtte uker, men ikke over 54 timer i noen enkelt uke. Går ordningen over ti timer i døgnet, skal det legges særlig vekt på arbeidstakernes helse og velferd.
3. Samtykke fra Arbeidstilsynet (tredje ledd) Arbeidstilsynet kan samtykke i gjennomsnittsberegning over høyst 26 uker. Den samlede arbeidstiden kan da ikke overstige 13 timer i løpet av 24 timer og 48 timer i løpet av sju dager, gjennomsnittsberegnet over åtte uker. Før søknaden skal ordningen drøftes med de tillitsvalgte, og referat fra drøftingene og utkast til arbeidsplan skal legges ved.
Hva gjennomsnittet regnes av
Gjennomsnittet skal ikke bli lengre enn «foreskrevet i § 10-4». Gjelder det en lavere grense for den alminnelige arbeidstiden, for eksempel 38 eller 36 timer for visse skift- og turnusordninger (§ 10-4 fjerde og femte ledd), er det den lavere grensen som er utgangspunktet.
For den som jevnlig arbeider mer enn tre timer om natten, gjelder i tillegg en egen grense. Den alminnelige arbeidstiden skal da i gjennomsnitt ikke overstige åtte timer i døgnet, beregnet over fire uker (§ 10-11 sjette ledd). Les mer om nattarbeid.
Eksempel
(Eksemplet er oppdiktet.) En anleggsbedrift har mye arbeid om sommeren og lite om vinteren. Arbeidsgiveren og en anleggsarbeider avtaler skriftlig at han i 20 uker om sommeren jobber 45 timer i uken, fordelt på fem dager med ni timer. I 20 uker om vinteren jobber han 35 timer i uken. De øvrige 12 ukene i perioden er vanlige uker på 40 timer. Over 52 uker blir gjennomsnittet 40 timer i uken.
Ordningen holder seg innenfor første ledd: ingen dag er over ti timer, og ingen uke er over 48 timer. Hadde sommerukene vært på 50 timer i 20 uker på rad, ville ordningen gått over grensen. Grensen på 48 timer kan riktignok gjennomsnittsberegnes over åtte uker, men da må noen av ukene innenfor hver periode på åtte uker være tilsvarende kortere.
Hvile, plan og overtid
Gjennomsnittsberegning endrer ikke kravene til hvile. Arbeidstakeren skal fortsatt ha minst 11 timer sammenhengende fri i løpet av 24 timer og 35 timer i løpet av sju dager (§ 10-8), med mindre det er gjort gyldige unntak. Se hviletid mellom vakter.
Arbeider de ansatte til ulike tider, skal det lages en arbeidsplan som viser uker, dager og tider (§ 10-3). Ved gjennomsnittsberegning bør planen vise hele perioden, slik at det er klart når de lange og korte ukene kommer. Se arbeidsplan og turnus.
Arbeid ut over det som er avtalt i ordningen, er arbeid utover avtalt arbeidstid, og reglene om overtid i § 10-6 gjelder. Den samlede arbeidstiden, medregnet overtid, kan uansett ikke overstige 13 timer i løpet av 24 timer eller 48 timer i løpet av sju dager, med gjennomsnittsberegning av den ukentlige grensen over åtte uker (§ 10-6 åttende ledd). Les mer om hvor mye overtid som er lov.
Tariffavtaler og avtaler for alle
En fagforening med innstillingsrett kan inngå tariffavtale som fraviker reglene i kapittel 10, med enkelte unntak (§ 10-12 fjerde ledd). Er det inngått en avtale med de tillitsvalgte etter § 10-5 andre ledd, og et flertall av arbeidstakerne er bundet av avtalen, kan arbeidsgiveren gjøre den gjeldende for alle som utfører arbeid av den art avtalen omfatter (§ 10-12 femte ledd).
Arbeidsavtalen skal opplyse om lengden og plasseringen av den daglige og ukentlige arbeidstiden. Vil arbeidstiden variere, skal avtalen opplyse om dette og fastsette eller gi grunnlag for å beregne når arbeidet skal utføres (§ 14-6 første ledd bokstav j).
Frister
Lengste periode: 52 uker ved avtale etter første eller andre ledd, 26 uker ved samtykke fra Arbeidstilsynet.
Grensen på 48 timer: kan gjennomsnittsberegnes over åtte uker.
Arbeidsplanen: drøftes med de tillitsvalgte senest to uker før den tas i bruk, med mindre tariffavtalen sier noe annet (§ 10-3).
Hva bør gjøres?
For arbeidstakere
Be om å få avtalen skriftlig, og kontroller periode og grenser.
Hold oversikt over timene til arbeidstakeren gjennom hele perioden.
Sjekk at arbeidstakeren får de korte ukene vedkommende skal ha, og at hviletiden overholdes i de lange ukene.
For arbeidsgivere
Velg riktig grunnlag: individuell avtale, avtale med tillitsvalgte eller søknad til Arbeidstilsynet.
Inngå avtalen skriftlig før ordningen starter.
Lag en plan for hele perioden, og kontroller den mot grensene per dag og uke.
Før oversikt over faktisk arbeidstid etter § 10-7.
Les også
Arbeidsplan og turnus – hvor tidlig skal arbeidstiden være kjent?
Hviletid mellom vakter – hvor mye fri skal arbeidstakeren ha?
Se også siden om HMS-ansvar.
Ved spørsmål om en konkret sak kan Advokatfirmaet Sterk kontaktes for en kort samtale på telefon 22 46 46 46, på e-post til post@advokats.no eller via kontaktskjemaet.
Står du i en lignende situasjon?
Du kan kontakte oss for en kort samtale om saken. Ring oss på 22 46 46 46 eller bruk kontaktskjemaet.
Skrevet av
Servet Yildiz Stêrk
Advokat | Partner
Les også
Relaterte artikler
Oppsigelsesbrev fra arbeidsgiver – hva må det inneholde?
Et oppsigelsesbrev fra arbeidsgiver må være skriftlig, leveres på riktig måte og inneholde bestemte opplysninger om rettigheter og frister. Mangler brevet slike opplysninger, kan oppsigelsen bli kjent ugyldig. Her er kravene og følgene av feil.
Erstatning ved usaklig oppsigelse – hva kan kreves?
Erstatning ved usaklig oppsigelse skal dekke økonomisk tap og eventuelt ikke-økonomisk skade. Erstatningen fastsettes etter en rimelighetsvurdering. Her er reglene og fristene.
Midlertidig ansatt i tre år – når foreligger rett til fast ansettelse?
Den som har vært midlertidig ansatt i tre år sammenhengende, kan ha rett til fast ansettelse. Treårsregelen gjelder midlertidig ansettelse for arbeid av midlertidig karakter og vikariat, også i kombinasjon. Her er vilkårene, beregningen og hva arbeidstakeren kan gjøre.
Telefon
E-post
Besøksadresse
St. Olavs plass 3, 0165 Oslo
Postadresse
Postboks 203 Sentrum, 0103 Oslo
Kontortid
09.00–17.00

