Lojalitetsplikt ved jobbskifte – hvor går grensen?

Kort svar

Så lenge arbeidstakeren er ansatt, også i oppsigelsestiden, har vedkommende en lojalitetsplikt overfor arbeidsgiveren. Den er ikke skrevet i loven, men følger av arbeidsforholdet. Arbeidstakeren kan som regel forberede en ny jobb eller egen virksomhet, men vedkommende kan ikke konkurrere med arbeidsgiveren, ta med kunder eller kolleger eller bruke forretningshemmeligheter før vedkommende har sluttet. Etter at arbeidstakeren har sluttet, er vedkommende som hovedregel fri, med mindre vedkommende har en gyldig konkurranse- eller kundeklausul. Forretningshemmeligheter er likevel vernet også etterpå (forretningshemmelighetsloven § 3).

Hva er lojalitetsplikt?

Lojalitetsplikt betyr at arbeidstakeren skal ivareta arbeidsgiverens interesser og ikke opptre på en måte som skader virksomheten. Plikten er ulovfestet og gjelder i alle arbeidsforhold, uavhengig av hva arbeidsavtalen sier.

Lojalitetsplikten gjelder begge veier, men ved jobbskifte er det arbeidstakerens plikt som er mest aktuell.

Lojalitetsplikt i oppsigelsestiden

Arbeidstakeren er fortsatt ansatt i oppsigelsestiden, og lojalitetsplikten gjelder fullt ut. Det gjelder også hvis arbeidstakeren er fritatt fra arbeidsplikten.

Typisk lovlig er å:

• søke ny jobb og signere en ny arbeidsavtale

• planlegge egen virksomhet, for eksempel registrere et selskap, lage forretningsplan og skaffe lokaler, så lenge det skjer utenfor arbeidstiden og uten arbeidsgiverens ressurser.

Typisk problematisk er å:

• kontakte arbeidsgiverens kunder for å ta dem med seg

• oppfordre kolleger til å bli med til den nye virksomheten

• starte konkurrerende virksomhet før arbeidstakeren har sluttet

• kopiere kundelister, priser, tilbud eller andre interne dokumenter.

Grensen mellom lovlig forberedelse og illojal konkurranse beror på en konkret vurdering. Stillingen til arbeidstakeren, hvor nært vedkommende konkurrerer, og hvor aktivt vedkommende opptrer, har betydning.

Hva gjelder etter at arbeidstakeren har sluttet?

Etter at arbeidsforholdet er slutt, er hovedregelen at arbeidstakeren står fritt til å konkurrere med den tidligere arbeidsgiveren. Begrensninger må i så fall følge av:

• en gyldig konkurranseklausul eller kundeklausul etter arbeidsmiljøloven kapittel 14 A (§ 14 A-1 og § 14 A-4)

• reglene om forretningshemmeligheter

• kravet til god forretningsskikk i næringsvirksomhet.

Forretningshemmeligheter

En forretningshemmelighet er opplysninger som er hemmelige, har kommersiell verdi fordi de er hemmelige, og som innehaveren har tatt rimelige tiltak for å holde hemmelige (forretningshemmelighetsloven § 2). Det kan for eksempel være kundelister med betingelser, prisberegninger eller tekniske løsninger.

Ingen må urettmessig bruke eller formidle en forretningshemmelighet de har fått kjennskap til gjennom et tjenesteforhold (§ 3 andre ledd). Forbudet gjelder også etter at arbeidsforholdet er slutt.

Viktig for arbeidstakere: Alminnelige erfaringer og ferdigheter arbeidstakeren har fått i arbeidsforholdet, er ikke forretningshemmeligheter (§ 2 andre ledd). Egen kompetanse tar arbeidstakeren med seg.

God forretningsskikk

I næringsvirksomhet må det ikke gjøres noe som strider mot god forretningsskikk næringsdrivende imellom (markedsføringsloven § 25). Bestemmelsen kan få betydning når arbeidstakeren starter egen virksomhet eller når en ny arbeidsgiver drar nytte av illojal opptreden.

Et eksempel

(Eksemplet er oppdiktet.) Kari er selger og har sagt opp for å begynne hos en konkurrent. I oppsigelsestiden sender hun e-post fra privat adresse til flere av sine største kunder om at hun snart bytter jobb og gjerne vil fortsette samarbeidet. Dette vil normalt være et brudd på lojalitetsplikten, fordi hun aktivt forsøker å flytte kunder mens hun fortsatt er ansatt.

Om Kari kan kontakte de samme kundene etter at hun har sluttet, avhenger av om hun har en gyldig kundeklausul. Har hun ikke det, står hun som hovedregel fritt, så lenge hun ikke bruker forretningshemmeligheter, for eksempel en kopiert kundeliste med priser og betingelser.

Den nye arbeidsgiverens ansvar

Den nye arbeidsgiveren bør ikke oppfordre arbeidstakeren til å ta med kunder, kolleger eller dokumenter. Etter forretningshemmelighetsloven § 3 tredje ledd kan også den som visste eller burde ha visst at en forretningshemmelighet var tilegnet fra noen som handlet urettmessig, gjøre inngrep ved å bruke den. Det er derfor i begge parters interesse å avklare dette før arbeidstakeren begynner i ny jobb.

Følger av brudd på lojalitetsplikten

Brudd på lojalitetsplikten mens arbeidstakeren er ansatt kan gi grunnlag for oppsigelse (§ 15-7), og ved grovt pliktbrudd for avskjed (§ 15-14). Arbeidsgiveren kan også kreve erstatning for tap som kan dokumenteres.

Frister

Lojalitetsplikten gjelder til arbeidsforholdet er slutt, det vil si ut oppsigelsestiden. Vernet av forretningshemmeligheter har ingen slik sluttdato. Blir arbeidstakeren avskjediget eller sagt opp på grunn av påstått illojalitet, gjelder de vanlige fristene: to uker for å kreve forhandlinger og åtte uker for søksmål.

Hva bør gjøres?

For arbeidstakere

• Les arbeidsavtalen og sjekk om arbeidstakeren har en konkurranse- eller kundeklausul.

• Forbered ny jobb eller egen virksomhet i fritiden og uten arbeidsgiverens utstyr.

• Ikke kontakt kunder eller kolleger om å bli med før arbeidstakeren har sluttet.

• Ikke ta med dokumenter, filer eller kundelister.

For arbeidsgivere

• Merk og beskytt opplysninger virksomheten mener er forretningshemmeligheter.

• Vurder om det er behov for avtalte klausuler i tillegg til lojalitetsplikten.

• Avklar ved oppsigelse hvilke oppgaver den ansatte skal ha, og sikre tilganger.

• Dokumenter konkret hva som har skjedd før virksomheten reagerer på mistanke om illojalitet.

Les også

• Konkurranseklausul – når gjelder den, og hva koster den?

• Kundeklausul – kan tidligere arbeidsgivers kunder kontaktes?

• Si opp jobben selv – regler for arbeidstakers oppsigelse

• Avskjed eller oppsigelse – hva er forskjellen?

Se også siden om arbeidsavtaler og personalhåndbok.

Ved spørsmål om en konkret sak kan Advokatfirmaet Sterk kontaktes for en kort samtale på telefon 22 46 46 46, på e-post til post@advokats.no eller via kontaktskjemaet.