Pauser og arbeidstid – når regnes lunsjpausen som arbeidstid?

Kort svar

Overstiger den daglige arbeidstiden fem og en halv time, skal arbeidstakeren ha minst én pause. Er arbeidsdagen minst åtte timer, skal pausene til sammen være minst en halv time (arbeidsmiljøloven § 10-9 første ledd). Pausen regnes som arbeidstid hvis arbeidstakeren ikke fritt kan forlate arbeidsplassen, eller hvis det ikke finnes et tilfredsstillende pauserom. Arbeider arbeidstakeren mer enn to timer etter vanlig arbeidstid, skal vedkommende ha en ny pause på minst en halv time, og den regnes som arbeidstid.

Hva er arbeidstid?

Arbeidstid er «den tid arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver» (§ 10-1). Arbeidsfri er tiden arbeidstakeren ikke står til disposisjon. Spørsmålet om en pause er arbeidstid, handler derfor om hvor fri arbeidstakeren faktisk er i pausen.

Rett til pause

§ 10-9 første ledd gir to regler om lengden:

• Mer enn fem og en halv time: Arbeidstakeren skal ha minst én pause. Loven sier ikke hvor lang pausen skal være når arbeidsdagen er kortere enn åtte timer.

• Minst åtte timer: Pausene skal til sammen være minst en halv time.

Når forholdene gjør det nødvendig, kan pausen forskyves. Det betyr at den kan legges til et annet tidspunkt, ikke at den kan falle bort.

Loven bruker flertall («pausene til sammen»). Den halve timen kan derfor deles på flere pauser, for eksempel to pauser på et kvarter. Når pausen skal tas, bestemmer arbeidsgiveren innenfor lovens rammer og det som er avtalt. Mange tariffavtaler har egne regler om pauser, så sjekk også dem.

Lengden på pausene skal stå i arbeidsavtalen (§ 14-6 første ledd bokstav k). Opplysningen kan gis ved å vise til lov, forskrift eller tariffavtale (§ 14-6 andre ledd). Les mer om hva arbeidsavtalen skal inneholde.

Pauser og arbeidstid: når regnes pausen med?

§ 10-9 første ledd tredje punktum lyder: «Dersom arbeidstaker ikke fritt kan forlate arbeidsplassen under pausen eller der det ikke finnes tilfredsstillende pauserom, skal pausen regnes som en del av arbeidstiden.»

Det er to alternative vilkår. Det er nok at ett av dem er oppfylt.

Arbeidstakeren kan ikke fritt forlate arbeidsplassen

Må arbeidstakeren bli på arbeidsplassen i pausen, for eksempel for å passe på pasienter, betjene kunder, svare i telefonen eller være klar til å rykke ut, står vedkommende fortsatt til disposisjon for arbeidsgiveren. Da regnes pausen som arbeidstid. Det avgjørende er om arbeidstakeren reelt kan gå, ikke om vedkommende faktisk blir forstyrret.

Velger arbeidstakeren selv å spise på arbeidsplassen, men har lov til å gå, er vilkåret ikke oppfylt av den grunn alene.

Det finnes ikke et tilfredsstillende pauserom

Har arbeidsplassen ikke et tilfredsstillende pauserom, regnes pausen også som arbeidstid. Loven sier ikke i § 10-9 hva som er tilfredsstillende.

Betyr det at pausen er betalt?

§ 10-9 avgjør om pausen er arbeidstid etter arbeidsmiljøloven. Det har betydning for grensene for arbeidstid, overtid og hvile. Hvordan pausen lønnes, følger av arbeidsavtalen og eventuell tariffavtale.

Eksempel

(Eksemplet er oppdiktet.) En butikk har én ansatt på vakt mellom kl. 11 og 15. Den ansatte har en halv times lunsjpause, men må ta imot kunder hvis noen kommer inn. Siden den ansatte ikke fritt kan forlate arbeidsplassen, regnes pausen som arbeidstid.

Pause ved overtid

§ 10-9 andre ledd gir en egen regel når arbeidsdagen forlenges. Arbeider arbeidstakeren mer enn to timer etter at den alminnelige arbeidstiden er avsluttet, skal vedkommende ha en pause på minst en halv time. Pausen regnes som en del av arbeidstiden.

Legges pausen etter at den alminnelige arbeidstiden er slutt, skal den godtgjøres som overtidsarbeid. Den regnes likevel ikke med i antall timer det er lov å jobbe overtid etter § 10-6. Når forholdene gjør det nødvendig, kan pausen kortes ned eller forskyves. Les mer om overtid eller merarbeid.

Unntak og avtaler

• Ledende og særlig uavhengig stilling: Reglene om pauser gjelder ikke for arbeidstakere i ledende stilling eller i særlig uavhengig stilling (§ 10-12 første og andre ledd). Les mer om særlig uavhengig stilling.

• Tariffavtale: En fagforening med innstillingsrett kan inngå tariffavtale som fraviker reglene i kapittel 10, med noen unntak (§ 10-12 fjerde ledd). Pausereglene i § 10-9 er ikke blant unntakene.

• Hvile mellom vakter er regulert i § 10-8 og er noe annet enn pauser i arbeidstiden. Se hviletid mellom vakter.

Frister

Det er ingen egne klage- eller søksmålsfrister for pauser. Krav om lønn for pauser som skulle vært regnet som arbeidstid, foreldes etter de alminnelige reglene, normalt tre år fra forfall (foreldelsesloven § 2).

Hva bør gjøres?

For arbeidstakere

1. Sjekk hva arbeidsavtalen sier om lengden på pausene.

2. Må arbeidstakeren være tilgjengelig i pausen, noter hvordan og hvor ofte.

3. Ta spørsmålet opp med lederen eller den tillitsvalgte, eller med verneombudet.

4. Jobber arbeidstakeren mer enn to timer etter vanlig arbeidstid, husk at vedkommende har rett til en ny pause.

For arbeidsgivere

1. Kartlegg hvilke ansatte som i praksis ikke kan forlate arbeidsplassen i pausen.

2. Avklar om pausene da regnes som arbeidstid, og ta det med i arbeidsplaner og timeregistrering.

3. Sørg for et tilfredsstillende pauserom.

4. Beskriv pauseordningen i arbeidsavtalen eller vis til tariffavtalen.

5. Planlegg pauser ved overtid, og registrer dem riktig.

Les også

• Overtid eller merarbeid – hva er forskjellen?

• Hviletid mellom vakter – hvor mye fri skal arbeidstakeren ha?

• Arbeidsavtale – hva skal den inneholde?

• Særlig uavhengig stilling – gjelder retten til overtidsbetaling?

Se også siden om HMS-ansvar.

Ved spørsmål om en konkret sak kan Advokatfirmaet Sterk kontaktes for en kort samtale på telefon 22 46 46 46, på e-post til post@advokats.no eller via kontaktskjemaet.